Så ble det ennå en dag med stor D! Takket være mine gode venner fra Pézenas, Chantal og Jean Louis fikk jeg både en hyggelig og meningsfull prat, sammen med nydelig mat (på "Relais Chantovent", en restaurant jeg anbefaler på det varmeste!). I tillegg viste de meg rundt i denne interessante middelalderbyen, der jeg fikk knipset mange interessante motiver(!) Klokka ble sen ettermiddag før vi fant bilene våre, og satte kursen i hver vår retning! Det ble en super dag på alle måter, og jeg er kjempetakknemlig for alt de gjorde for meg! ps. I dag syntes jeg også at fransken gikk ganske bra. 1) De er gode i spansk (men det er ikke jeg!) 2) Jeg er ganske god i engelsk (men det er ikke de!) Så Google translate var god å ha i baklomma!😉
Det er rart med slike møter.. noen mennesker setter dypere spor enn andre... Heldigvis har jeg mange gode venner og familie hjemme i Norge, som har satt, og setter dype spor! Men jeg er også takknemlig for de mange gode franske vennene jeg har fått i dette landet jeg er blitt så glad i! ....Kanskje det er en sammenheng, her? 😍
Så ble også dette en dag "que je garde au cæur"!🎶
Her må jeg skyte inn en digresjon: Dette sitatet blir visst mitt mantra på turene mine! Sitatet er fra sangen "Le temps des cerises", sangen som jeg først lærte av en hotellvertinne på en annen Frankriketur! Det var høsten 2017, da jeg syklet fra Paris til Saint Jean Pied de Port. Jeg hadde stanset i Moustey, en liten landsby i les Landes. Vi fikk god kontakt, og jeg hadde en kjempehyggelig (og lærerik!) kveld sammen med henne og mannen. Plutselig kom hun fram med notene til denne sangen, og jeg ble øyeblikkelig betatt av den! Jeg satte meg ved pianoet... og hun sang! Den stunden glemmer jeg aldri! 😍
Tilbake til dagen i dag:
Jeg satte meg i bilen i 9-tida, og stilte inn GPS-en på Minerve. Stoppet i Olonzac for å kjøpe noen blomster, og oppdaget at her var jeg jo på kjente trakter! For her overnattet Jorun og jeg omtrent på denne tida... for 2 år siden! Da sykla jeg fra Bordeaux, møtte Jorun i Toulouse, og så sykla vi sammen ut til kysten. Vi avsluttet i Sète... der disse 2 gode vennene mine møtte oss! Vi hadde en kjempehyggelig helg hjemme hos dem i Pézenas, og jammen kjørte de oss ikke helt til flyplassen i Montpellier på søndagen, også! Hurra for dem!
Men i dag hadde vi avtalt å møtes på parkeringsplassen utenfor Minerve. Og akkurat i det jeg hadde parkert, så jeg den grønne Peugeot'en kjøre inn ved siden av meg! Det ble et hjertelig gjensyn! Praten gikk, og vi tok en runde for å utforske denne "Cité cathare de Minerve, bijou de l'Herault"! Mange interessante fotomotiv gjorde sitt til at turen tok sin tid! ;-) Byen har også tittelen "Une des plus beaux villages de France"... akkurat som Lagrasse!
Chantal hadde, som sagt bestilt bord på Restaurant "Relais Chantovent", og vi var heldige å få plass ute på terrassen, med nydelig utsikt til "les falaises" (klippene), og de mange stiene på andre sida av stupet. Utsikten var nydelig, men det var jammen maten også! Vi nøt en skikkelig fransk déjeuner, med forrett, hovedrett og dessert... så jeg får nok ingen behov for mer mat, i dag! 😉 (Men de sendte med meg resten av vinflaska, så jeg tar nok et glass rødvin i kveld! 😊🍷)
Så var det tid for avskjed igjen... Gode klemmer ble utvekslet opptil flere ganger, og etter å ha betalt for parkeringen, vinket vi farvel... for denne gang!
(Her ble det visst litt repetisjon fra starten... men skitt, au!)
Jeg kjørte sørover, samme vei som jeg kom i morges, og turen hjem gikk både raskt og uten problem tilbake til Lagrasse, og parkeringen på P2! Jeg har forresten fått parkeringsbevis på Rådhuset, så jeg slipper å betale for parkeringen. Det har sine (mange!) fordeler å bo i huset til Ingvild og Jan Helge!👍
Men denne natterangleren blir tidlig trøtt i dette landet... Ikke vet jeg om det er lufta eller all fransk-snakkingen som gjør utslaget, men uansett sover jeg som en stein her sør!
I morgen er det en ny dag i Lagrasse,... men den får du ikke høre mer om, før i morgen kveld!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar