Vi startet lørdag fra Padron i strålende vær, Kaldt fra morgenen, men sola skinte, og etterhvert ble det varm og godt. Og stien var super! Lettgått og vakker. Gjennom landsbyer og langs vinmarker, gjennom alléer og langs elver. Riktig en flott avslutning på 14 dagers vandring nordover fra Porto! Og kneet fant seg i å gå, uten altfor store protester!....I alle fall ikke før det var 8-9 km igjen, og da var det for seint å kaste inn handkleet, syntes jeg! Så vi fortsatte, sakte, men sikkert mot målet. Marte var solidarisk (som alltid!:), og fulgte med i samme bedagelige tempo.
Og til slutt fikk vi valuta for innsatsen, og vandret glade og fornøyde inn på plassen foran katedralen. Gikk rett til pilegrimskontoret og fikk vårt vel fortjente diplom (og jeg pustet lettet ut!).
Det var forresten en rar opplevelse å "komme fram".... Hadde hele veien tenkt at dette var en vanlig tur, som alle andre turer (og det var det vel også). Men jeg fikk en spesiell følelse av å være en del av noe stort, når jeg så alle de andre menneskene som sto der sammen med meg, med sekkene og stavene sine. Høytidelig og sterkt.... Ble så takknemlig for å ha fått være med på "ferden"!
Nydelig trasé mot Santigo!
Nærmer oss målet, sakte, men sikkert!
Nei, da...skal ikke stoppe nå! ;)
Nesten framme!
Her er jeg ved katedralen i Santiago de Compostella. Mission completed!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar