Ja, dette hadde verken jeg .. eller dere regnet med.. da dagen startet! 😏
Jeg spiste en god frokost på hotellet der oppe i gamlebyen i Poitiers. Festet bagasjen på sykkelen, og la optimistisk i vei mot sør, i retning Angoulème. En bratt bakke ledet ned mot jernbanestasjonen, og jeg trillet glad og fornøyd nedover. Men plutselig kom den "ekle" klikkelydene i styret igjen (den jeg hadde glemt et par dager nå! ;-) I 35 km/t syntes jeg det ble kjempeskummelt, og stoppet litt opp for å tenke: Hva gjør jeg nå? 😱 Ruta jeg hadde lagt fra Poitiers til Bordeaux er delvis nokså "øde", og tanken på sykkelkollaps midtveis likte jeg slett ikke! Gode råd var (ble! ;-) dyre! Jeg var jo rett ved jernbanestasjonen, kanskje går det et tog til Bordeaux? Og det gjorde det... om 1 1/2 time! TGV med egen sykkelparkering ble løsningen, og jeg tråklet meg opp og ned diverse heiser for å komme til rett perrong i tide.
Og jammen ble det en hyggelig time, der også! For på perrongen sto en hyggelig eldre mann, også han med sykkel (yngre enn meg, men pensjonist han også!). Vi fikk buksert syklene på plass, og fikk en koselig prat, helt til han skulle av, en times tid før meg. (Egentlig helt greit, det òg... men det sier jeg bare til dere!) Han ville forresten helst snakke engelsk, men jeg insisterte på fransk.😊 ... og tenkte i mitt stille sinn: Jeg tror jeg snakker fransk bedre enn han snakker engelsk!😀
Vel framme i Bordeaux fant jeg et Ibis budget, rett ved stasjonen, og tenkte det var et greit sted å være, all den tid at jeg nå har bestemt meg for å stanse syklingen her, og ta toget til Montpellier! Når både kroppen ... OG sykkelen begynner å protestere, er det på tide å la stoltheten fare, og finne alternative løsninger..😎
Dette er forresten også en fordel med å reise alene... En gjør som en vil, uten å trenge diskutere OM, HVORFOR eller HVORDAN! Får sitere min eldste barnebarn, Ane. Hun var vel cirka 5-6 år, da jeg spurte henne: "Hvordan fikk du til dét, da?" Og hun svarte helt spontant: "Eg vett´kje. Eg bare GJORDE det. eg!" 💕
Etter at jeg var vel installert på rommet, og fikk satt fra meg bagasjen, tok jeg sykkelen fatt for å finne en sykkelbutikk jeg hadde stor glede av for 5 år siden. "Pierrquiroule" ble redningen min, da posten ikke ville ekspedere sykkeleska mi hjem, etter "pilegrimsturen" min til Saint Jean Pied de Port. Vil du vite mer om akkurat DEN hendelsen, kan du gå til nettversjonen av bloggen, og klikke deg inn på 2017, september: SYKKELTUR PARIS-SJPP, DAG 28 og 29!
Men i dag skulle jeg altså dit i et annet ærend, og spurte om de kunne se på sykkelstyret mitt. Og det kunne de! Jeg forsto ikke helt hva det var, men noe med en "knapp" som var løs. Godt å få fikset, for det er jo ikke noe hyggelig å gi fra seg en sykkel som ikke er i orden! Så nå er i alle fall DEN saken biff!
Må neste fortelle en "morsom" historie, som utspant seg på vei tilbake til hotellet. Det var fryktelig mye trafikk i ettermiddag, og derfor gikk jeg store deler av ruta. Men dette landet må bruke store deler av statsbudsjettet til vedlikehold av fortau og rennesteiner for tida, for det er veiarbeid OVERALT! Da nytter det jo ikke å sykle på fortauet, heller! Men endelig var det en gate med lite trafikk (og ingen busser å se!), så jeg satte meg glad og fornøyd på sykkelen, med kurs sørover i retning jernbanestasjonen. Så var det jammen veiarbeid.... igjen! Og da måtte jeg jo av sykkelen... Men det ble plutselig lettere sagt, enn gjort. For skosnora på høyre skoen hadde festet seg ett eller annet sted ved bakhjulet!😱 Gode råd, dyre! Jeg kom meg jo ikke av sykkelen! Tok sikte på et rekkverk på høyre sida, og satsa på at jeg klarte å "hekte meg fast" der. Det ble ikke særlig vellykket.,, Jeg falt sidelengs (men ikke ut i gata, heldigvis!), med foten godt festet til sykkelen. Må ha vært et fornøyelig syn!😂
Men så er det disse franskmennene igjen...😘 Straks kom det 2 kjekke, unge menn ilende til. Den ene tok av meg skoen, og løsnet skosnora fra sykkelen, den andre løftet opp sykkelen, og satte den fint inne på fortauet! Lettere forslått, og litt blod på leggen... men ellers i fin form! Jeg har syklet siden jeg var 8-9 år gammel, har syklet mange, lange mil, men dette har jeg ALDRI opplevd før! Satser på at det ikke skal skje igjen. (Får sjekke skosnorene ekstra godt heretter!)
Men nå er jeg god og trøtt, og gleder meg til en god natts søvn her i..... Bordeaux! Hvem skulle trodd DET... i morges? 😀
