God natt i dette huset, også! Fikk sagt adjø til alle fire, før de måtte av gårde på jobb og skole. Det ga jo meg en god anledning til å se meg om i denne byen, som jeg ikke har vært i før. Været var ikke akkurat med på laget i dag, men jeg fikk låne en paraply, og hadde jo regnjakke, må vite!
Spaserte i vei ned mot sentrum, en halvtimes spasertur unna. Ikke så verst vær, akkurat da... Eddy hadde gitt et par tips om severdigheter, og jeg tok sikte på den første... en liten "Fløybane" fra Boulevard des Pyrénées og ned til jernbanestasjonen. Tok vel 3-4 minutt å komme seg den ene veien. Hvert 5. minutt gikk den, og gratis var den! Nesten litt komisk... men det var jo praktisk for en med en trøblete rygg, og et småskadet kne! Ingenting spesielt å se "der nede", så jeg tok samme banen opp igjen!
Oppe på "Boulevard des Pyrénées" skulle det være en praktfull utsikt mot, nettopp Pyreneene. Hadde gledet meg til det synet! Men .... i dag lå skyene lavt nedover fjellene, og Pyreneene hadde gjemt seg godt bak dem! Likevel: jeg vet jo at de er der! Digresjon: Var det ikke en eller annen filosof som hevdet... at akkurat DET kunne jeg ikke vite, all den tid jeg ikke kunne se dem!😜
Tok en liten pause på en kafé som Eddy hadde anbefalt. En lokal bedrift, som solgte alskens lokal mat og stæsj. Og nydelige crêpes hadde de, det ser du på bildet!
Etter å ha vært innom Eglise Saint Martin (en nydelig katedral, forresten!), gikk jeg "en tur med paraplyen" i sentrum. At det pøsregnet har jeg dokumentert, sammen med de hundre rosa paraplyene, som hang over "Place Clemenceau".
Veien hjemover ble den våteste turen jeg har gått... i dette landet! Det virkelig ØSTE ned, og jeg har sjelden vært så klissvåt i sko og bukser som jeg var, da jeg kom fram! Likevel, det gjør ingenting å være våt, når temperaturen er over 20 grader! DET er den store forskjellen mellom å befinne seg på den 40. breddegrad istedenfor den 59.! Men godt å komme seg i hus, og få på tørre klær, var det!!
I sekstida kom Elisabeth og Eddy hjem, men det var ingen siesta, der i gården! Det ble full fart på kjøkkenet, for de hadde invitert Carine og mannen (som jeg kjenner fra Stavanger!) til middag! Det ble et kjempehyggelig gjensyn med dem, og en flott kveld på alle vis. God mat og god prat! Franskmenn kan dette med måltider... Det handler ikke bare om å spise og drikke, det handler like mye om å samtale og diskutere. Forresten, det er da jeg kjenner at fransken min kommer skikkelig til kort.. Jeg snakker (nokså) lett om vær og vind, om hus og hjem. Men når samtalen blir "dypere", da glipper ordforrådet mitt! Heldigvis forstår jeg mer enn jeg klarer å uttrykke.. og koser meg med bare å lytte!
Men også slike hyggelige og interessante kvelder tar slutt, og de skulle jo på jobb dagen etter.
Så i tolvtida var det god kveld, og farvel. Godt å komme seg i seng, også for en som kunne ta det med ro neste morgen, før avreisen østover igjen!
