Anne Kis reisedagbok, samleblogg: 2018 Aug.- sept. FRANKRIKE, med bil denne gang, 2/9:

I dag har jeg vært skikkelig turist,....sammen med fryktelig mange andre turister her sør i Bretagne. Det startet med at jeg holdt på å gi opp og få rygget bilen ut av parkeringsplassen! 😱😜 Hadde skråparkert i ei travel gate, med nesa inn mot fortauet. Og da jeg kom og skulle hente den ut i formiddag, rant det (nesten bokstavelig talt!) med biler i begge retninger. Jeg prøvde forsiktig å rygge ut, i håp om at noen ville stanse og slippe meg fram. Men den gang ei! Etter å ha bestemt meg for å la bilen stå til trafikken hadde roet seg litt, låste jeg, og tok sekken på ryggen. .....Men der var det jammen en liten luke! Jeg snudde på hælen, og fikk lurt meg ut av «båsen» i en viss fart! Sele og GPS fikk komme etterhvert! Satte kursen mot Quiberon, en by på pynten av ei smal halvøy sørvest for Carnac. Der skulle det være flott, både å bade og gå tur langs strendene. Men det var mistenkelig mye trafikk sørover.... Stoppet på en bar ved det smaleste punktet på veien, (med sjø på begge sider!), og bestilte café allongé. Tenkte det var lurt å vente litt.... Men der fikk jeg forklaringen! Et stort arrangement i Quiberon i dag.....Triathlon, med over 300 deltakere! «Sett heller bilen her, og ta toget ut», sa kelneren. Som sagt, så gjort... Men toget skulle ikke gå før om 2 timer, så da fikk jeg sjansen til en sightseeing i Perthièvre med det samme! Gikk opp til «Fort Penthièvre», og fikk se et minnesmerke fra 2. verdenkrig. 59 lokale menn ble skutt av tyskerne 13. juli 1944, og ble funnet der i mai 1945. Veldig spesielt å gå inn i hulen, der de ble funnet.....
Fikk også tid til å gå «to stasjoner videre», en nydelig tur langs havet. Men så kom toget, og jeg steg glad og fornøyd ut i byen Quiberon 15 minutter senere!
Og her skal jeg love at det var liv og røre!!.....(og stengte veier, så jeg var glad jeg ikke hadde bilen!)
Da jeg kom ned til stranda, så jeg et merkelig syn....så ut som en makrellstim eller noe slikt. Sjøen kokte! Etter nærmere øyesyn så jeg hva det var: 300-400 mennesker som svømte om kapp der ute! Så kom de løpende på land, én etter én....reiv av seg våtdraktene, fikk på seg hjelm og sykkelsko, og forsvant fortere enn lynet! Men de kom like ivrige tilbake...etter 2x19 km på sykkelsetet! Da jeg gikk, hadde de fremdeles 5 km å springe, hele bunten. Imponerende syn, uten tvil.... men kan noe slikt være sunt?😱😜. Jeg tok meg heller en tur langs stranda, jeg!😉 Skoene i handa, og føttene i lunkent Biscayavann! Herlig! På stasjonej var det fullt av folk, så det var tydeligvis andre som tenkte like smart som «kelneren min». Men plass fikk jeg, og kom av på rett stasjon gjorde jeg, òg!
Men du verden for et trafikkaos på den smale (og eneste!) veien frå Quiberon og nordover! En eneste lang kø av biler sneglet seg av gårde, og sto tidvis helt stille.... Her fikk jeg finne på noe annet! Jo, jeg kunne jo spise middag på denne baren, og håpe at køen løste seg om en times tid? Som sagt, så gjort! Maten smakte godt, og jeg tok meg god tid....og sannelig mitt hatt, hadde ikke køen løst seg opp, da jeg satte meg i bilen! Da var det bare 20 minutter tilbake til hotellet....og her er jeg nå! Klar for senga, uten tvil! Det tar på å være turist, også!!😜