2024-09-06 Beaumont-les-Autels

Sov som en stein i Roosevelt-rommet mitt! Så det var enkelt å krabbe ut av senga, og finne veien til badet rett ved! Isabelle og Alain hadde spist sin frokost allerede, men ingen sak å finne verken kaffen eller baguetten der nede på det koselige kjøkkenet! En trivelig frokostpassiar ble det også, før jeg satte meg utendørs med den franske boka mi...OG en stor kopp kaffe! Litt kjølig i dag, men ingen problem å være ute, med en jakke på!

Så tok jeg meg en liten rundtur i Isabelles hage. Der blomstrer det fremdeles, og jeg har alltid moro av å spasere gjennom "labyrinthekken" som omkranser hagen! Den hekken må være et eldorado for unger ... i alle aldre! 

 Etter en deilig déjeuner satte vi oss i bilen,  med slottet i Châteaudun som mål. Her var det mye å se, og guiden fortalte både engasjert og utfyllende om det vi så.  Hun fortalte den meget blodige og intrikate historien om kriger her, og kontroverser der (på et litt for fort fransk, så jeg forsto omtrent halvparten!). I mens ble jeg stående å  filosofere litt over det å være norsk kontra fransk elev. Jeg er sikker på at det er enklere å huske den norske historiske utviklingen, enn den franske!😱 Interessant var det også å høre henne fortelle historien til det store tårnet i sør på slottet. Hvis du vil vite detaljene, kan du lese mer her:

https://www.chateaudun-tourisme.fr/en/discover/the-first-chateau-in-the-loire-valley

Tilbake i Beaumont hadde vi tid til en liten ryggstrekk, før ferden gikk videre til en annen by i nærheten: Chassant. Der finnes nemlig "Villa Charpentier", et sted jeg ikke visste om, før nå.

Hadde hørt om Félix Charpentier, og visste at han var en fransk skulptør. Men det var fordi jeg en gang lette etter en komponist med samme etternavn, barokkomponisten Marc-Antoine Charpentier (Han med den kjente Te Deum i D-dur, som er mest kjent som fanfaren til EBU (Eurovision Broadcasting Union. Den har også du garantert hørt, opptil flere ganger!

Men i dag handlet det altså om mannen med samme etternavn, men som het Félix til fornavn. Og det var tippoldebarnet til skulptøren, Daniel Bacchi som entusiastisk viste rundt i et "overdådig møblert" hus. Overdådig i positiv forstand, for her var det knapt et bord eller et hjørne uten en skulptur eller en skisse, eller et avisutklipp. Nesten litt i overkant med så mye informasjon på de 3 timene vi var der. (I alle fall når det hele foregikk på fransk.. i høyt tempo!) Men han fortalte så entusiastisk og informativt at det var umulig å "falle helt av lasset"! Som sagt var det et innholdsrikt hus, men jammen var hagen innholdsrik, også! Vi avsluttet omvisningen med en tur ned til et av hans berømte verk, "L'improvisateur" (1877), som sto under et imponerende tuntre.  Men "Kvelden listet seg på tå", og da vi skulle tilbake, var det godt å ha iPhonen som lommelykt! Uansett: stemningsfullt var det!

Tippoldebarnet til Félix Charpentier har også et annet yrke... han foredler laks! Ikke den norske (som han dog kjente godt til!), men en god erstatter... tror den var fransk. Så da vi var vel tilbake til huset, ble vi servert deilig røkelaks, akkompagnert av en god hvitvin.... som selvfølgelig het "Charpentier"! Og det er denne settingen franskmenn er enere på.. "small talk", men med mening!👍 Jeg prøvde å følge med så godt jeg kunne, og forsto det meste.  Men slike samtaler blir for kompliserte å  delta i, men jeg nyter å være til stede!

Som så mange ganger før på denne fantastiske rundturen min koser jeg meg "glugg ihjel" sammen med mine franske venner, men blir usigelig trøtt når kvelden kommer! Det gjelder selvfølgelig kroppen (og ryggen min!), men ikke minst hjernen, som jobber kontinuerlig på høygir! Så denne sovemedisinen må jeg definitivt også satse på... når jeg kommer hjem! 

Disse to søte svalene traff jeg forrige gang, også! 😊

Ingen sak å føle seg både vel og takknemlig i slike omgivelser!

Jeg måtte jo hilse på Isabelle's engel også! 

Labyrinten må være et eldorado ...

... for liten og..

... for stor!

  

Det ble også tid til en kort, men veldig interessant tur til ..

... slottet i Châteaudun..... før vi satte oss i bilen i motsatt retning.

Denne gang til "Maison Charpentier" i Chassan.

Et hus som er vel verdt å besøke!

Monsieur Daniel Bacchi..

.. fortalte engasjert og inspirerende ..

... om verkene til sin tippoldefar!

"L'improvisateur" i mørket.. nede i hagen.

Og etterpå var det laks og... Charpentier! (Hvitvin med samme navn!)

Une ambiance très bonne!

2024-09-05 Limoges- Beaumont les Autels

Trøtt som jeg var, tok det ikke lange stunda før jeg sovna... i denne senga, òg! Ingen støy utenfra forstyrret heller, selv om hotellet lå rett ved motorveien!

Våknet i åttetida, og frokosten ble servert i nærmeste rom. Den sedvanlige, franske i dag... men er etterhvert blitt vant til denne enkle (ikke altfor sunne!) franske varianten! Men kaffen var topp! Så bar det av gårde i 10-tida, og GPS-en loste meg enkelt bort til starten på dagens etappe(r). Det ble først A20 til Vierzon, deretter A71 til Orleans, og siste etappen gikk på D955 fram til målet i dag, Beaumont-les-Autels. Ca. 400 km ble det, men veiene var gode ,og trafikken ikke altfor tett. Fikk forresten et kraftig regnskyll i dag, òg... men det ga seg heldigvis etter en halvtimes tid. 

Slutter forresten aldri å imponeres over all teknologien vi omgir oss med "på alle kanter"! Denne, for eksempel: Kjører inn mot en bomstasjon... her nede i Frankrike. Trekker en billett, og kjører videre i x antall mil. Der putter jeg billetten inn i automaten, holder mitt norske bankkort opp foran leseren, og vipps(!) så kommer beløpet som er trukket fra kortet mitt opp på displayet! Ikke forstår jeg hvordan det foregår... men funker gjør det jo!

Hadde avtalt å være framme hos Isabelle og Alain i 5-tida, så jeg hadde rimelig god tid. Like ikke å stresse (ikke på turene mine, heller!), så da tar jeg en pause både her og der. Kikker på interessante bygninger, setter meg ned med en cola eller en kaffe. Kommer lett i prat med noen i nærheten, og i dag var det innehaverne av en liten café i Châteaudun, "Chez Baila" heter den. Kjempekoselig ungt par som driver den, og Baila (det må vel være navnet hennes?) laget en diger og velsmakende baguette med omelett, og de beste pomme frites JEG har smakt, i alle fall! Det var potet oppskåret i skiver, ikke stenger. Saftige og velsmakende!

Ferden gikk videre mot nord, og etterhvert kjente jeg igjen omgivelsene fra utallige turer her i Perche-regionen. Her bodde jeg jo i 6 sammenhengende uker i 2016, og da syklet jeg og kjørte bil i alle retninger ut fra "basen min". Og basen er altså selveste slottet i Beaumont-les-Autels! Er du i tvil om det er sant, så er det bare å google bynavnet, så kan du se med egne øyne!

Men én ting er slottet (Stort og imponerende, både bygningen og den store parken rundt!), men det viktigste er de som bor her! Disse to har blitt mine gode venner helt fra jeg møtte dem høsten 2016, og fram til i dag. Jeg har også truffet dem i Stavanger, der de besøkte Agnès, datteren sin. Hun og familien bodde der i noen år mens mannen jobbet i Total.. Men dette skrev jeg jo litt om i går! 

Denne familien er både hyggelige og interessante mennesker, som det er godt å være sammen med! Og heldigvis er de også engelskkyndige, så det går an finne ordet via engelsk... når jeg står fast!

Jeg ble tatt i mot med åpne armer da jeg kom fram, og kvelden her har vært førsteklasses, både fysisk og mentalt! Isabelle er en fremragende kokk, og alle ingrediensene i måltidet vårt er produsert i egen hage! Underveis gikk samtalen om dette og hint, ikke minst om den nyvalgte statsministeren, Michel Barnier. Spennende for en nordmann også, det!

Men som vanlig når praten går på fransk... jeg er såå fornøyd, men blir også såå trøtt! 

Så etter at "les volets" var stengt for natten, og jeg hadde spilt en kveldssang på pianoet, sa jeg god natt, og gikk trappene opp til  Roosevelt (rommet "mitt"!)

Nå har jeg rukket å skrive dagens epistel, men kjenner at det skal bli godt å innta horisontalen etterhvert!

Spennende å se hva morgendagen bringer!

"Chez Baila". Beste pommes frites jeg har smakt!

Ved torget i Brou. De kan gjøre det trivelig i byen, her òg!

Gledelig gjensyn... både på avstand...

... og innendørs!

Ikke minst... gledelig gjensyn med diise to! 😍

2024-09-04 Lagrasse- Limoges nord

Hadde en god, siste natt i senga mi i Lagrasse, men våkna tidlig... sikkert pga. litt "reisefeber" innabords. 😉  Ikke at jeg gruer meg på noen måte, men alltid litt spennende å se om alt går på skinner når en kjører leiebil på ukjente (motor)veier...  Takket være Google maps går navigasjonen også som regel uten problem! (Og kjører jeg feil, endres ruta omtrent i samme øyeblikk! I dag hadde jeg meg en ekstra runde på motorveien i retning Bordeaux! ... Men dit skulle jeg jo ikke, ... i dag! Det var i fjor, det! 😂

Jeg krysset av de siste punktene på huskelista mi, vred om nøkkelen 2 ganger og la den, som avtalt i nøkkelboksen utenfor. Men å dra en trillekoffert på brosteinene fra huset og bort til parkeringen? Joda, det gikk uten at hjulene falt av, men jeg tror nok i alle fall at jeg vekket de siste syvsoverne langs Rue des deux Ponts! 

Hadde lagt inn "péage" i dag, siden jeg skulle kjøre nesten 50 mil. Og da var det jo ingen sak! Kjørte A20 fra Toulouse og nordover, og trafikken fløt fint. Men etter en halvtime kom et fryktelig styrtregn, som både varte og rakk! Det formelig fosset ned, så da var det godt å ha gode vindusviskere! (Oppdaget forleden at vindusspylerne foran ikke fungerer, pga . lekkasje i en slange. Men i dag gjorde regnet jobben, og vel så det!) 

Heldigvis er bilistene fornuftige i dette landet også, så de fleste senket farten fra 130 til 70-80 km/t. Det var skummelt så mye vann som la seg i hjulsporene! Heldigvis lysnet det i nord etterhvert, og omtrent halvveis var det slutt på både regn og mørke skyer! 

Etter ca 50 mil nærmet jeg meg Limoges nord, og hotellet mitt for denne natta. Men jeg har gjort tabben før.... Finner et rimelig hotell, og glemmer å sjekke HVOR det ligger!😱 "Premiere classe Limoge Nord" ligger like ved motorveien, og det er jo greit nok... Men å komme dit, FRA motorveien? I dag får jeg kanskje skylde på veiarbeid (dette landet og veiarbeid?! Puh!!). Og i dag har jeg kjørt noen kilometer på FORTAUET, også.😱  Men det var godt merket, da! Fortau, eller ikke..,  jeg kom fram til hotellet, og ble tatt vel i mot av en hyggelig resepsjonist. Rommet er svært så spartansk, og likner mest på en lugar i en båt! Men det har alt jeg trenger.... bortsett fra mat, da! Men det mangler ikke på tilbud rett i nærheten, så i kveld har jeg gått noen meter til "Hippopotamus" (biffrestaurant, som har spesialisert seg på servering til hotellgjester langs veien). Har spist en nydelig pepperbiff, med "Île flottant", og kaffe til dessert! Så det er ingen tvil: Tour de France for denne dama er i beste luksusutgave!👏

Jeg satte meg utenfor restauranten med Mac'en etterpå, for kvelden var så nydelig. Med en himmel som varsler om.... hva? "Aften rød gjør morgen blød?" ... eller var det "SØD"? Husker ikke ordtaket, jeg! Får sjekke i morgen tidlig hva som er rett... for aftenen var i alle fall  både vakker og "RØD"! Det kan du se ved selvsyn! 

I morgen fortsetter ferden nordover, og etter mellom 30 og 40 mil stopper jeg i Beaumont les Autels. Der skal jeg være til mandag, og gleder meg til å treffe Isabelle og Alain igjen! Datteren Agnès kommer også dit i helgen, sammen med familien sin. (Det er takket være henne at jeg har fått oppleve dette "slottseventyret"! Våren 2016 var hun min fransklærer i Stavanger, og vil du vite hvordan det hele startet, kan du sjekke bloggen min for                   2016, desember, Dag 85, 18/11! Det er litt av et eventyr, det også!

Men nå kjenner jeg at det skal bli godt å flate ut på senga her.. for ryggen (og resten av kroppen!) lengter etter horisontalen! 

Et siste farvel med "nærmeste nabo" her i byen.."L'abbaye médiévale de Lagrasse"

Det ser ganske slett ut på bildet her... 

men skal love deg at det ikke gikk lydløst for seg bortover denne gata!

Farvel, for denne gang!

"Hippopotamus, Limoges nord."

Gjett om det smakte!

Det var ganske tomt her da jeg kom... men ble helt fullt etterhvert!

Det skjønner jeg jo godt! ;-)

Mild og fin kveld! T-skorte og shorts den 4. september!

"Aften rød gjør morgen blød... eller var det sød?" 

Morgendagen vil vise hva som er rett... på denne breddegraden! 😊

2024-09-03 Pézenas- Lagrasse

Sovna som en stein i går kveld, så det var ikke vanskelig å komme opp av senga, og ut til dekket frokostbord på den overbygde terrassen! En koselig prat med disse to, en stor kopp kaffe og baguette med syltetøy = super start på dagen!

Jeg satte meg i bilen i 10-tida, for jeg har litt av hvert å ordne "der hjemme", før ferden går nordover igjen i morgen. Målet er Beaumont-les-Autels, der jeg skal være i helgen før hjemreisen på tirsdag.  Gleder meg til å møte mine gode venner der! De kan jeg takke for 5 fantastiske uker på slottet deres høsten 2016, og for mange flotte opplevelser der flere ganger siden!👍

Men det langt til Beaumont, så jeg tar en overnatting i Limoges på veien nordover. Tror jeg er passe trøtt etter de 50 milene til Hotel Premiere Classe nord for byen.... Men veiene i dette landet er supre, og jeg er veldig glad i å kjøre bil! Så du kan være sikker på at jeg koser meg i den passelig store Citroën C3 på veien nordover...

Jeg tok en raskere vei hjemover i dag. Kjørte stort sett på A-veier (utenom bysentra), og var bare innom i nabobyen Lezignan-Corbières for å fylle opp tanken, og ta en matbit på bakeriet der. Og sannelig.. der fikk jeg et slikt "gyllent øyeblikk", ennå en gang!

For da jeg satt med kaffen min og et pizzastykke, tilbød jeg en dame å sitte ved bordet mitt. Det var fullt av skoleelever på alle de andre bordene. Hun spurte om jeg var fransk, noe jeg avkreftet. "Je suis norvégienne", sa jeg. Og dermed var praten i gang!👏 Den gikk både lett og uanstrengt, for vi hadde mange "felles referanser" i måten å reise på.  Å reise alene gir mange flere muligheter til å komme i kontakt med andre, særlig med lokalbefolkningen. Å være kvinne i en slik setting er også en fordel, for du møter vennlige og hjelpsomme mennesker hvor du enn snur deg! Hun hadde reist i Norge, både i vest, i øst og i nord! Interessant jobb har hun også.... så hun er nok ganske mange år yngre enn denne gamle pensjonisten! Bor i Castelnaudary (der jeg har vært både på sykkel, i bil .. og til beins!), og jammen fikk jeg adressen hennes, og er velkommen dit neste gang jeg stopper der. Heldige meg... igjen!

Jeg kom tilbake til huset i 14-tida, og da var det en runde med vaskefille og kost. Ikke at det var så veldig skittent her,  men støvet legger seg uansett, om en er 1 eller 10... Og det gjør seg alltid med litt godlukt i heimen! 😉 Har pakket litt, og kastet en stor sekk med søppel. Så i morgen blir det enkelt å gjøre klart for avgang, ikke altfor seint på formiddagen. 

Hadde forresten en koselig prat med barnebarn Celeste, i kveld! Hun ringte fra Sydney i Australia(!), der hun er utvekslingselev! Langt hjemmefra er hun, og lengter nok hjem i blant... Men hun trives i "familien sin", og lærer nok masse på de 9 månedene hun skal være på "andre sida av jorda"! 

Er stadig imponert over denne teknikken vi omgis av! Her sitter vi på hver vår side av kloden og "Facetimer". som om vi satt rett ved siden av hverandre i sofaen her!

Nå er det på tide å komme seg opp til senga i 2. etasje... Kjenner at dagen har vært full av inntrykk, og jeg har samlet enda flere gode opplevelser i "den franske banken min"!

Frokost i det grønne...

... med disse gode vennene mine!

Skoleelevene har pause... Ikke alle fikk plass i kaféen i nærheten...

... men det fikk jeg, sammen med denne hyggelige damen. 

Sandrine, heter hun!

Hjemme igjen!

Trygt parkert på P1 !

Så mange morsomme detaljer i dette landet! 

Denne fant jeg på vei hjem til til huset i ettermiddag...

En "gargouille" på bakkeplan? 

2024-09-01 og 02 Lagrasse- Pézenas (Det er blitt september, men fremdeles sommertemperatur!)

Søndagen ble en god hviledag, den også. Fryktelig varmt i dag, så jeg holdt meg stort sett innendørs. Fikk jobbet med bildene mine, og fikk lest en hel hel del. Men søndags kvelden kjente jeg at jeg gledet meg til å få snakke fransk, igjen! Og det fikk jeg heldigvis god anledning til, for da gikk turen til Chantal og Jean Louis, i Pézenas.  De snakker heldigvis "bare" fransk (og spansk...men det kan jo ikke JEG!😉)

Det ble tidlig i seng søndag kveld, for jeg hadde avtalt å være i Pézenas i 14-tida. Jeg dro av gårde herfra i god tid, for noe av vitsen med disse "Tour de France' ene mine" er jo å se meg om! Derfor velger jeg, når jeg har tid, mindre trafikkerte veier gjennom landsbyer underveis. I dag ble det stopp i Tourbes på veien. En landsby, som så mange andre. i dette landet. Én hovedgate, én stor kirke... OG én åpen bar/kafé. Som regel regel finner jeg flotte glassvinduer i den store katedralen i den lille byen, eller også små, morsomme detaljer ett annet sted! Katedralen i Tourbes var stengt, men det var åpent på "Le Tourb'Art Café". Der fant jeg et artig interiør! Eieren av etablissementet må ha stor sans for humor... bare se, selv!

Etter en café allongée, bar det videre mot Pézenas. Hadde gledet meg til dette døgnet hos Chantal og Jean Louis, mine gode venner som jeg traff på pilegrimsturen sammen med Elisabeth og Marte i mai 2014. Da gikk vi fra Mirepoix til Lourdes. Vi fant tonen den gang, og den gode tonen har vi beholdt siden! Så det har blitt mange koselige møter med dem i løpet av disse 10 årene! Jag har besøkt dem hjemme i Pézenas, både alene, og sammen med Arne. I september i fjor avsluttet jeg sykkelturen min fra Bordeaux til Sète, med en koselig helg hjemme hos dem. Da var min søster Jorun med meg, og det var ekstra moro å se hvordan Jorun og Chantal kommuniserte! Jorun snakker godt engelsk, og Chantal snakker godt spansk... men det hjalp jo lite... Men hva gjør en da? Bruker fingerspråk, selvsagt!👍 Og det klarte de med glans! Artig minne! I fjor i februar var de på besøk hos oss i Stavanger, også! 

Gjensynsgleden var stor da jeg svingte inn til det koselige huset i Rue de la Fontaine des Fees!

Som vanlig disker Chantal opp, og jeg ble møtt med kaffe og en nydelig eplekake! Praten gikk om løst og fast, og jeg fikk også en (guidet!) tur i atelieret til Jean Louis. Spennende å høre hvordan han tenker, og hva han gjør når han lager maleriene sine... enten det er olje- eller akrylmaling! Inspirerende og interessant!

Selv om dagene her sør er i varmeste laget for en nordbo, er kveldene desto mer behagelige! Da passer det selvsagt å innta kveldens nydelige måltid utendørs! Her dekkes til festmåltid for en "farende fant"! Det ble en nydelig forrett (som jeg ikke husker navnet på. 😱.). Så fulgte en perfekt biff, tilberedt på åpen grill. Etter hovedretten  fulgte et ostefat. (Heter det ikke hvilerett, tro?) Og til dessert? Iskake med tilhørende kaffe (à la même temps!). Hvitvin til forretten og rødvin til hovedretten som naturlig følge... 😊

Ingen restaurant i nærheten kan konkurrere med "Chantal's Restaurant en plein air"!  

Men etter en slik helaften ved bordet, var det godt å finne den gode senga som sto klar! Og slik det hender så ofte her sør: Når hyggelig og meningsfull prat har gått på fransk i timevis, er det ikke bare hjernen min som blir trøtt!😉 Kroppen syntes også det var herlig å innta horisontalen i kveld!

Velkommen til Tourbes...

... og til "Le Tourb'Art Café"!

.. Han har sittet lenge, denne karen! 😆

Hyggeligere å komme hit! 

Chantal ønsker velkommen med eplekake og kaffe...

... og senere... lokalt øl!

Chantal finner fram dagboka fra mai 2014...

... der hun forteller om koselige møter med "nos 3 norvégiennes"! 👍

Og vi fortsetter med koselige møter! Her sitter vi ute, den 2. september 2024!

Nydelig forrett!

Og like nydelig dessert!

2024-08-31 Lagrasse på lørdag

Det gjorde godt med en dag uten store sprell, på den siste dagen i august 2024! Jeg har kost meg etter alle kunstens regler, og hatt tid til både lesing, pianospilling, lørdagskryssord... og hvile av en sliten rygg...

Hadde en avtale med Martine, naboen min om å ta en tur inn i klosteret i formiddag. Lenge siden jeg hadde omvisning der, så det hørtes interessant ut. Men da vi kom dit, var det stengt til i ettermiddag... Da ble det vendereis på oss begge. Martine fikk fortsette med pakking for tur i morgen, mens jeg fikk lest både aviser, og i "boka mi"! (ps. Det foregår visst et spesielt bryllup hjemme i Norge, med all verdens oppmerksomhet?  Jeg er glad jeg slipper å få det presentert i "alle kanaler", for her nede nevnes det ikke i det hele tatt!👍)

Jeg fikk forresten en liten tur bort på torget i formiddag. Det ligger bare 20-30 meter herfra! Lørdag er markedsdag i Lagrasse, og da stiller lokale produsenter opp på rekke og rad under taket til det ærverdige gamle torget fra 1400-tallet. Her får du kjøpt omtrent alt du trenger til matlagingen, og det er et yrende liv av (stort sett) eldre folk, som fyller opp trillebagene sine! Ikke rart at dette er et populært handlested for dem som kanskje ikke kjører bil lenger, for den eneste kolonialbutikken i byen her har bare det aller nødvendigste i hyllene sine.

I ettermiddag tok jeg (enda!) en runde i denne lille byen, og har nok etterhvert bilder av de fleste smale smug, og spesielle detaljer i foto-biblioteket mitt! Men jeg blir likevel ikke lei av å fascineres av det! Når jeg går i disse trange, smale og brolagte gatene kan jeg ikke la være å tenke på alle dem som har gått her før... Brosteinene taler sitt tydelige språk, blankslitte som de er! Så selv om denne gamle byen fra 14-hundretallet bare har mellom 500 og 600 faste innbyggere i dag, er det mange, mange som har gått her før! 

Og siden klosteret var stengt, tok jeg like godt en tur innom kirka, i stedet: "Église Saint-Michel". Så du må nok tåle å se (enda!) noen bilder av glassmalerier, smale gater og artige detaljer!

I kveld tok jeg turen bort i hovedgata, Boulevard de la Promenade igjen. Maten på "La Cocotte Félée" for noen dager siden var tipp, topp (tommel opp!), så da er det aldri noen tvil hos meg.. Jeg tar gjerne et nytt besøk på samme sted!

Og maten i kveld var like god som sist! Jeg valgte en "Salade au chèvre chaud" (en favoritt!)! Denne var en av de beste jeg har smakt (og jeg har smakt ganske mange!) Nydelig tilberedt var den, òg... med utsøkte ingredienser. Og "den lille" porsjonen var akkurat passe stor for meg! For da hadde jeg plass til dessert, også! Koffeinfri Café allongée, med iskrem i ferskensaus... høres ikke det nydelig ut? Jo, det var det!

God og mett.. (og litt trett!), så da var det godt å ha kort vei tilbake til huset! Og nå er jeg snart på vei opp trappene til senga der oppe. Skal bli godt å få hvilt denne plagsomme ryggen min!

Men heldigvis hindrer den meg ikke i å nyte tilværelsen her sør! Jeg koser meg fra morgen til kveld, og synes jeg er kjempeheldig som har anledning til en slik rundreise!

I morgen er atter en dag, uten stort program. Heldigvis er det ikke alltid de store tingene som gir de største opplevelsene.... så kanskje ligger det en "skatt" og venter på meg, rundt neste sving, også? Forresten, det er vel en skatt i seg selv å "bare være"?

Takk for følget i dag, og på gjensyn i morgen!

Mye folk på markedet, en lørdags formiddag!

Tror de har hatt det moro, de som designet og laget denne vannposten!

Tro det, eller ei... dette er en passasje! 

(Men ikke for andre enn relativt slanke folk på 2 bein!)

Morsomt navn på en bar! "Soifferie"! (Soif betyr TØRST!)

Viktig butikk... en gang for lenge siden... (Slakterbutikk)

Klosteret var stengt... men kirken, "Église Saint-Michel de Lagrasse" var åpen!

Glassmaleri... for n'te gang! 

Utrolig vakker alterring i marmor! Sjatteringer i alle farger!

Plutselig oppdaget jeg noe interessant! 

Denne figuren, med et sår på låret med en liten hund ved siden av, 

hadde jeg da virkelig sett før, et annet sted? 

Det må jo være en helgen... men hvilken? 

Plutselig husket jeg HVOR jeg hadde sett samme motivet! Oppe på et hushjørne i... Pézenas!

Da var jo ikke veien lang til Google! Og der fant jeg straks svaret:"Rochus av Montpellier" heter han! Vil du vite mer, kan du slå opp her: Den hellige Rochus av Montpellier

Kvelden ble avsluttet med denne nydelige Salade de chèvre chaud! Nydelig!!