Trøtt som jeg var, tok det ikke lange stunda før jeg sovna... i denne senga, òg! Ingen støy utenfra forstyrret heller, selv om hotellet lå rett ved motorveien!
Våknet i åttetida, og frokosten ble servert i nærmeste rom. Den sedvanlige, franske i dag... men er etterhvert blitt vant til denne enkle (ikke altfor sunne!) franske varianten! Men kaffen var topp! Så bar det av gårde i 10-tida, og GPS-en loste meg enkelt bort til starten på dagens etappe(r). Det ble først A20 til Vierzon, deretter A71 til Orleans, og siste etappen gikk på D955 fram til målet i dag, Beaumont-les-Autels. Ca. 400 km ble det, men veiene var gode ,og trafikken ikke altfor tett. Fikk forresten et kraftig regnskyll i dag, òg... men det ga seg heldigvis etter en halvtimes tid.
Slutter forresten aldri å imponeres over all teknologien vi omgir oss med "på alle kanter"! Denne, for eksempel: Kjører inn mot en bomstasjon... her nede i Frankrike. Trekker en billett, og kjører videre i x antall mil. Der putter jeg billetten inn i automaten, holder mitt norske bankkort opp foran leseren, og vipps(!) så kommer beløpet som er trukket fra kortet mitt opp på displayet! Ikke forstår jeg hvordan det foregår... men funker gjør det jo!
Hadde avtalt å være framme hos Isabelle og Alain i 5-tida, så jeg hadde rimelig god tid. Like ikke å stresse (ikke på turene mine, heller!), så da tar jeg en pause både her og der. Kikker på interessante bygninger, setter meg ned med en cola eller en kaffe. Kommer lett i prat med noen i nærheten, og i dag var det innehaverne av en liten café i Châteaudun, "Chez Baila" heter den. Kjempekoselig ungt par som driver den, og Baila (det må vel være navnet hennes?) laget en diger og velsmakende baguette med omelett, og de beste pomme frites JEG har smakt, i alle fall! Det var potet oppskåret i skiver, ikke stenger. Saftige og velsmakende!
Ferden gikk videre mot nord, og etterhvert kjente jeg igjen omgivelsene fra utallige turer her i Perche-regionen. Her bodde jeg jo i 6 sammenhengende uker i 2016, og da syklet jeg og kjørte bil i alle retninger ut fra "basen min". Og basen er altså selveste slottet i Beaumont-les-Autels! Er du i tvil om det er sant, så er det bare å google bynavnet, så kan du se med egne øyne!
Men én ting er slottet (Stort og imponerende, både bygningen og den store parken rundt!), men det viktigste er de som bor her! Disse to har blitt mine gode venner helt fra jeg møtte dem høsten 2016, og fram til i dag. Jeg har også truffet dem i Stavanger, der de besøkte Agnès, datteren sin. Hun og familien bodde der i noen år mens mannen jobbet i Total.. Men dette skrev jeg jo litt om i går!
Denne familien er både hyggelige og interessante mennesker, som det er godt å være sammen med! Og heldigvis er de også engelskkyndige, så det går an finne ordet via engelsk... når jeg står fast!
Jeg ble tatt i mot med åpne armer da jeg kom fram, og kvelden her har vært førsteklasses, både fysisk og mentalt! Isabelle er en fremragende kokk, og alle ingrediensene i måltidet vårt er produsert i egen hage! Underveis gikk samtalen om dette og hint, ikke minst om den nyvalgte statsministeren, Michel Barnier. Spennende for en nordmann også, det!
Men som vanlig når praten går på fransk... jeg er såå fornøyd, men blir også såå trøtt!
Så etter at "les volets" var stengt for natten, og jeg hadde spilt en kveldssang på pianoet, sa jeg god natt, og gikk trappene opp til Roosevelt (rommet "mitt"!)
Nå har jeg rukket å skrive dagens epistel, men kjenner at det skal bli godt å innta horisontalen etterhvert!
Spennende å se hva morgendagen bringer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar