Sov som en stein i Roosevelt-rommet mitt! Så det var enkelt å krabbe ut av senga, og finne veien til badet rett ved! Isabelle og Alain hadde spist sin frokost allerede, men ingen sak å finne verken kaffen eller baguetten der nede på det koselige kjøkkenet! En trivelig frokostpassiar ble det også, før jeg satte meg utendørs med den franske boka mi...OG en stor kopp kaffe! Litt kjølig i dag, men ingen problem å være ute, med en jakke på!
Så tok jeg meg en liten rundtur i Isabelles hage. Der blomstrer det fremdeles, og jeg har alltid moro av å spasere gjennom "labyrinthekken" som omkranser hagen! Den hekken må være et eldorado for unger ... i alle aldre!
Etter en deilig déjeuner satte vi oss i bilen, med slottet i Châteaudun som mål. Her var det mye å se, og guiden fortalte både engasjert og utfyllende om det vi så. Hun fortalte den meget blodige og intrikate historien om kriger her, og kontroverser der (på et litt for fort fransk, så jeg forsto omtrent halvparten!). I mens ble jeg stående å filosofere litt over det å være norsk kontra fransk elev. Jeg er sikker på at det er enklere å huske den norske historiske utviklingen, enn den franske!😱 Interessant var det også å høre henne fortelle historien til det store tårnet i sør på slottet. Hvis du vil vite detaljene, kan du lese mer her:
https://www.chateaudun-tourisme.fr/en/discover/the-first-chateau-in-the-loire-valley
Tilbake i Beaumont hadde vi tid til en liten ryggstrekk, før ferden gikk videre til en annen by i nærheten: Chassant. Der finnes nemlig "Villa Charpentier", et sted jeg ikke visste om, før nå.
Hadde hørt om Félix Charpentier, og visste at han var en fransk skulptør. Men det var fordi jeg en gang lette etter en komponist med samme etternavn, barokkomponisten Marc-Antoine Charpentier (Han med den kjente Te Deum i D-dur, som er mest kjent som fanfaren til EBU (Eurovision Broadcasting Union. Den har også du garantert hørt, opptil flere ganger!
Men i dag handlet det altså om mannen med samme etternavn, men som het Félix til fornavn. Og det var tippoldebarnet til skulptøren, Daniel Bacchi som entusiastisk viste rundt i et "overdådig møblert" hus. Overdådig i positiv forstand, for her var det knapt et bord eller et hjørne uten en skulptur eller en skisse, eller et avisutklipp. Nesten litt i overkant med så mye informasjon på de 3 timene vi var der. (I alle fall når det hele foregikk på fransk.. i høyt tempo!) Men han fortalte så entusiastisk og informativt at det var umulig å "falle helt av lasset"! Som sagt var det et innholdsrikt hus, men jammen var hagen innholdsrik, også! Vi avsluttet omvisningen med en tur ned til et av hans berømte verk, "L'improvisateur" (1877), som sto under et imponerende tuntre. Men "Kvelden listet seg på tå", og da vi skulle tilbake, var det godt å ha iPhonen som lommelykt! Uansett: stemningsfullt var det!
Tippoldebarnet til Félix Charpentier har også et annet yrke... han foredler laks! Ikke den norske (som han dog kjente godt til!), men en god erstatter... tror den var fransk. Så da vi var vel tilbake til huset, ble vi servert deilig røkelaks, akkompagnert av en god hvitvin.... som selvfølgelig het "Charpentier"! Og det er denne settingen franskmenn er enere på.. "small talk", men med mening!👍 Jeg prøvde å følge med så godt jeg kunne, og forsto det meste. Men slike samtaler blir for kompliserte å delta i, men jeg nyter å være til stede!
Som så mange ganger før på denne fantastiske rundturen min koser jeg meg "glugg ihjel" sammen med mine franske venner, men blir usigelig trøtt når kvelden kommer! Det gjelder selvfølgelig kroppen (og ryggen min!), men ikke minst hjernen, som jobber kontinuerlig på høygir! Så denne sovemedisinen må jeg definitivt også satse på... når jeg kommer hjem!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar