2019 September. Frankrike, 17/9:

God frokost, sammen med et par fra Paris, og et fra Vancouver... og den hyggelige vertinna!

Så bar det videre nordvestover, på vei mot kysten. Ca 40 mil i dag også, og fine veier gjør turen til en fornøyelse på alle vis  (bortsett fra et par feilkjøringer i en rundkjøring!😱).

Dordogne er virkelig et nydelig område av Frankrike... og med mye spennende historie! Hadde jeg hatt mere tid, ville Lascaux- grotten vært et must. De to Canadierne hadde vært der, og var over seg av begeistring. Disse hulemaleriene sies å være 15-17000 år gamle, og jeg husker fremdeles forelesningen i kunsthistorie, den gang på 60-tallet. Fascinerende! Kanskje får vi planlegge en tur i området neste år, Arne?😉

Men ikke alt er like idyllisk, dessverre... Hetebølgene her i andet har gjort store skader på avlingene, særlig på maisen. Patrick sa "det var som om sola har grillet maisen på åkeren". Det ser fryktelig trist ut..

Jeg krysser "kjente trakter" i dag! Interessant å reflektere over forskjellen på å kjøre bil og å sykle. Der jeg sykler, husker jeg stort sett hver vei og hvert veikryss, mens i bil forsvinner de fleste detaljene der jeg kjører. Må stoppe, og gå ut av bilen for å "spikre" minnene. I dag oppdaget jeg plutselig et veikryss der jeg syklet for 2 år siden, og da måtte jeg jo gjøre et stopp! Det var her i nærheten at jeg punkterte, og fikk hjelp med skifting av slange av en ekte gentleman, Patrice. Gyldne øyeblikk på veien!

Men veien gikk videre nordvestover, og klokka seks fant GPS'en veien til overnattingsstedet i Jard-sur-Mer. Koselig sted, 2,5 km fra stranda. En fin aftentur i dag også, og en skikkelig god middag ved havet.. stekt ørretfilet. En fantastisk himmel fulgte meg tilbake til B&B'en, og så fikk jeg endelig tid til å oppdatere denne bloggen! :-)

2019 September. Frankrike, 16/9:

Etter en koselig frokost, og gode råd og turforslag fra Chantal og Jean Louis satte jeg meg i bilen på vei nordvestover. Målet i dag var en av anbefalingene, Sarlat-la-Canéda, en liten by i Dordogne-regionen. Kjørte stort sett på små og koselige D-veier i dag, så det tok sin tid med de 40 milene jeg skulle kjøre. Og landskapet var noe for seg selv... måtte stoppe både titt og ofte for å ta bilder!
Men klokka 18 var jeg framme i byen, og etter en del leting, fant jeg stedet jeg hadde bestilt på Booking.com,  "La Bayardine", langt inne skogen! Vertskapet var bare kjempehyggelige, og ga gode råd om spisesteder inne i byen. Det var 3 kilometer ned dit, men godt å få beveget kroppen etter all sittinga! Fikk en nydelig middag i sentrum, og nøt og kunne sitte ute og spise! Veien hjem ble litt mer spennende enn jeg hadde tenkt, for det var jo MØRKT i den skogen! ;-) Ingen gatelykter der.. Så hva skulle jeg gjort uten iPhonen? Den kan heldigvis brukes til (mye!) mer enn å ringe! Så lykta ledet meg den siste kilometeren opp til huset! Herlig å komme i seng, etter en kjølende dusj!

Og en smilende Chantal ønsker god tur videre!

 Store kontraster i landskapet på min vei fra sør mot nord!

Franskmenn med sans for dekorasjon! 

 "La Bayardine".. anbefales!

Viadukter fra fordums tid... men fremdeles brukt ....av toget!

 "Île flottant" på menyen.. da måtte jeg jo velge det! 

           Kan ikke annet enn smile, jeg!

Godt med lykt i mørket!

Og herlig å komme i seng i kveld!

2019 September. Frankrike, 15/9:

Morgenfuglene i dette huset hadde vært oppe både lenge og vel, da jeg tittet inn i stua søndag morgen! Jean Louis hadde vært i ateliet sitt, og malt nesten ferdig et bilde.. mens jeg trodde de sov!
Koselig frokost, ute på terrassen, før vi dro av gårde på ny tur. I dag ville de ta meg med til den interessante og sjarmerende landsbyen, St. Guilhem-le-Desert, nordvest for Montpellier. Skikkelig interessant! Chantal hadde laget herlig nistekurv (avkjølt rosévin inkludert! ;-) , og det smakte ekstra godt, etter turen rundt i byen! Lar bilder tale for seg..

 Fransk frokost, i franske omgivelser!

 Pont du Diable, på vei til St. Guilhem-le-Désert. 

Opprinnelig bygget av Benediktinermunkene på første del av 1200-tallet!

 Dramatisk natur... selv om elva var blank i dag

 Eau potable?

Klosterkirka i St. Guilhem-le-Desert.

 Pilegrimsveien fra Arles til Santiago går gjennom denne byen.

Nistekurv av første klasse fortæres, etter en hyggelig byvandring.

Vel hjemme igjen, var dagen slett ikke over! De hadde invitert venner som også var der, siste gang jeg besøkte dem i 2016. Det var en super kveld! De franske måltidene er noe for seg selv, med timelange samtaler om livet og døden... og alt det som er i mellom! ;-) 

Og de kan diskutere, uten at stemningen blir dårlig! I sånne sammenhenger skulle jeg ønske at fransken min var på et litt mer avansert nivå....

Men jeg får nå med meg det meste, selv om jeg ikke alltid får sagt det jeg trodde jeg sa!😜

Her forberedes kveldens apéritif.. Spritz. Kjempegod!

2019 September. Frankrike, 14/9:

"Sannelig sier jeg eder"😉: Bloggskriving  egner seg best når en er aleine på tur! .. Må likevel prøve å få med meg en liten oppdatering hver dag... det blir jo dagboka mi, på en måte!  

I mangel av tid til mer, la jeg ut et par bilder på lørdagskvelden... og her kommer litt flere:

Ferden videre fra det underlige "Vikingstedet", og til mine venner i Pezenas, måtte jo gå via Lagrasse! Under bildet ser du hvorfor:

Lagrasse, den vakre byen hvor jeg startet min pensjonisttilværelse høsten 2012. Bodde her i 6 uker den høsten, og har så mange gode minner derfra! Fikk låne huset til niese Ingvild og Jan Helge, og bodde virkelig midt i middelalderbyen! Vanskelig å trekke fram enkeltminner, men området er spekket med historie og spektakulær natur! Hadde koselige besøk av søstre, svogre og venner... og så Arne da, selvsagt! ;-) En fantastisk start på pensjonistlivet!

 Skikkelig kjekt å få besøk av to av søstrene mine. 

Edel og Tommy hadde til og med kjørt helt hjemmefra!

Og like kjekt at Sigrid og Johannes kom flyvende! ;-)

  "Château de Peyrepertuse" er en del av den dramatiske og tragiske historien til katharene. 

Virkelig verdt et besøk!

 Vinmarker kan også vær stemningsfulle!

 Klosteret i landsbyen  ("Abbaye Sainte-Marie de Lagrasse") ble gjenåpnet i 2004, og er nå nesten ferdig restaurert. Klokketårnet er det siste som gjenstår, og skal være ferdig i 2019 (i følge Wikipedia!)

Men jeg kunne jo ikke forbli i Lagrasse, for i Pezenas ventet Chantal og Jean Louis! Du, så kjekt det var å se dem igjen! Og det rare med slike møter ar at tiden i mellom, den forsvinner helt... som om vi hadde møtt hverandre i går! 

Ettermiddagturen gikk til Beziers, der jeg fikk oppleve Canal du Midi med sine 9(!) sluser. Morsomt at en båt skulle oppover, så fikk vi se hvordan det hele fungerte. Kjekt! ...Og finværet følger meg hele tida..

Her er vi ved Canal du Midi i Beziers.

Avslutter turen på baren ved kanalen.😊

2019 September. Frankrike, 13/9:

Koselig frokost sammen med Patrick, som hadde en travel dag foran seg.... I motsetning til meg, som bare skulle kjøre 15 mil i dag. Hadde egentlig tenkt meg til Lagrasse, byen der jeg bodde i 6 uker, i starten av pensjonisttilværelsen min. Høsten 2012 leide jeg huset til niese Ingvild og Jan Helge i denne koselige byen (Une "Les plus beaux Villages de France"), og fikk meg dermed en skikkelig pangstart på "det nye livet" mitt! Men jeg fant ikke noen brukbar overnatting der, så valget falt på en av nabobyene. Da kan jeg kjøre en tur innom Lagrasse i morgen, før ferden går videre til Pezenas.
Kom midt i rushtrafikken rundt Carcassonne (og da savnet jeg automatgiret på Mercedesen vår!), men kom da gjennom etterhvert, og kjørte på smale og svingete (men kjente!) veier mot målet.

Og dette stedet er virkelig noe av det rareste jeg har vært på! Én ting er at veien dit var smalere enn smalest, men både folkene og "Gîten" var et kapittel for seg! Morsomt dekorert, med vikingskjold, brynjer, spyd og lanser. ...og dokker utkledd som, ja som vikinger! Verten gjorde et stort nummer av at han var av vikingætt, og la ut i det vide og brede om Vikingene i østerled og vesterled (han var fra England).

Etterhvert stakk han av gårde til Lagrasse med noen andre gjester. (Jeg hadde takket høflig nei, for jeg ville spise på en lokal restaurant like ved). Men da jeg var på vei ut, kom kona og ville være med meg! Kunne ikke akkurat si nei til det, og av gårde bar det. Men plutselig sa hun: "kan jeg ikke heller lage noe til deg der hjemme? Jeg har ikke lyst til å møte "disse folkene"! Hva sier en da? Høflig som jeg er, ble jeg lydig med tilbake, og hun serverte virkelig en nydelig salat, med god vin til.😋

Og serverte samtidig sin (triste) livshistorie. ..Det ble en underlig kveld!

Men rommet er fint, og internettet supert! Så i kveld er jeg (nesten!) à jour med både bilder og blogg!
I morgen er jeg hos venner, igjen...  og da blir det jo så som så med den slags!

2019 September. Frankrike, 12/9:

I dag skulle jeg bare kjøre to timers tur sørøstover mot St. Lys, sør-vest for Toulouse, og treffe min gode venn, Patrick. Kona, Lucette var dessverre ikke hjemme, for hun var reist til bryllup i Lyon. (Men hadde en koselig prat med henne på telefonen om kvelden).
Litt plunder på turen ble det i dag, men det ene løste jeg kjapt. Hadde jo kjørt langt dagen før, og før jeg visste ordet av det, lyste det rødt på bensinmåleren! Da er jo gode råd dyre... så jeg lette med lys og lykte etter en bensinstasjon. Og som regel ordner det meste seg, hvis en tar det med ro. Og ganske riktig, der var det en stasjon... men på feil side! Snudde i nærmeste rundkjøring, og så var DEN saken løst! Verre var det med GPS’en, den som har fulgt meg trofast hele veien fra flyplassen, gjennom Paris, og helt ned hit. Men da jeg nærmet meg Toulouse...var det ingen veier på kartet! Men jeg hadde da vitterlig oppdatert kartene før jeg reiser hjemmefra? Vel, jeg er sjelden tapt bak ei vogn (og takk for det!), så jeg brukte Google Maps og iPhonen i stedet. Men da ble det jo lite bilder på veien.... Synd, for det var både det ene og andre fotomotivet som forble nettopp det: fotomotiv!

Målet nådde jeg nå uten den store GPS’en, og klokka 11 kjørte jeg glad og fornøyd inn i rue de Lamasquère, og ringte på hos Patrick. Han var glad for å se meg, og jeg for å se han!
De har en gedigen hage, og der er både svømmebasseng, grønnsakshage ...og høns! Han viste meg stolt alt sammen, til og med en due som en dag hadde kommet dalende, bokstavelig talt fra himmelen! Og her i huset har de omsorg for alle som kommer i deres vei, så når dua var litt pjusk en kveld, hva var da mer naturlig enn å gi den «intravenøs» medisin? Jeg holdt dua i fanget, og Patrick ga den antibiotika gjennom munnen, via ei lita sprøyte! (Og dagen etter var den mye bedre!;-) Og hva er så dette, spurte jeg Patrick, da jeg så en liten «trapp» ned i svømmebassenget. Jo, den er for pinnsvinene, sier han! Når de ramler ned i bassenget om natta, klarer de ikke å komme seg opp igjen, men med denne ille stigen, så klarer de seg fint! Snakk om løsningsorientert dyrevenn!
Men dagen var jo ennå ung, selv etter en koselig runde i hagen, og han inviterte like godt på lunsj i Toulouse! Først bil, så metro, så til fots et stykke, og der var midt i «Occitan-land!» En assosiasjon som Patrick er ivrig medlem av, som tar vare på den occitanske arv og historie. Etter en herlig lunsj i «borggården» der, fikk han låne nøkkel til tårnet. Og der «on the top of the town», fikk vi et fantastisk utsyn over Toulouse. Virkelig et imponerende syn!
Tida går fort i godt lag, men vi rakk også en tur innom den flotte, store basilikaen Saint-Sernin. Imponerende på alle måter, og interessant å ha en kompetent guide, helt for meg selv!
Vel hjemme i St. Lys, viste Patrick hvilken eminent kokk han er, så den middagen kommer jeg seint til å glemme! Her ble det servert aperitiff, forrett, hovedrett og dessert, ....alt perfekt tilberedt...og med god vin, selvfølgelig! (Av forståelige grunner er det godt at jeg ikke er her hver dag! 😉)
Etter denne flotte dagen og kvelden var det ekstra deilig å krype til køys i senga på det koselige gjesterommet, som Lucette hadde laget så fint i stand! Her mangler ingenting!