fredag 11. august 2017

Kammermusikk i Rosendal. Dag 4, 10/8:

Skånevik-Utåker-Valen-Dimmelsvik-Rosendal
Det var godt å sove på Skånevik Hotell, og frokosten var utmerket! Tidlig oppe, for ferja gikk 8.35! Opphold, men mørke skyer langs fjella, så jeg hadde regntøyet klart på bagasjebrettet. Tydelig kaldere enn i går, så ulltrøya var god å ha! Vel framme i Utåker la jeg trøstig i vei på den siste etappen til Rosendal. Det begynte bratt, og asfalten var grov, så det ble en tung start. Men med letteste girene gikk det sakte, men sikkert oppover. Og slik ble det resten av dagen også!😉 Ikke de store bakkene, men slike som suger krefter av en gammel kropp. Så jeg var ganske fornøyd for å få en god pause etter en times tid! Da var jeg kommet til Valen sjukehus. Der fikk jeg en koselig stopp hos Kirsti Mæland, Hildegunns gode venninne og kusine, som jobber som psykolog der. Virkelig et par trivelige timer, med god prat! Videre langs sjøen passerte jeg mange idylliske småsteder, men oppdaget at små riksveier også kan ha stor trafikk! Ingen tvil om at livet på bygda også krever logistikk av høy klasse! Biler av alle størrelser og fasonger suste forbi. Det var elektrikere, rørleggere, Asko, Posten og Bring, og noe store lastebiler med stein ....og slaktedyr! Sykkelsti?? Så knapt snurten av noe som lignet, og vegskuldra var en liten, smal vits!😱😱 Noen steder torde jeg rett og slett ikke sykle rundt svingene, så jeg hoppet av, og leide sykkelen på venstre side. Da hadde jeg i alle fall trafikken i mot meg!😜 For så vidt greitt å gå litt innimellom, for en blir litt stiv i nakken, og mo i rompa underveis!
Men fram til Rosendal kom jeg omsider, og fant mitt lille krypinn på "Spiskammerset Motell", her jeg skal bo helt til mandag morgen! Flott, stort rom, med alt jeg trenger! Skal love deg at den dusjen gjorde godt!👍👏🚿 Glemte å si at dagen forløp uten så mye som en regndråpe (unntatt noen få dråper mens jeg satt tørr og fornøyd inne på Valen!). Men da jeg kom ca 500 meter fra målet, begynte det virkelig å pøse ned! Da fikk jeg opp den farten jeg hadde manglet før på dagen, og det ble ekstra godt å sette fra seg sykkelen, og låse meg inn på rom nr. 7 her!
Åpningskonserten om kvelden ble et flott punktum for en super torsdag, med Leif Ove Andsnes som  førsteklasses konferansier....og deltaker! Mozart for all e pengene denne kvelden, og med de fantastiske musikerne kunne det ikke bli annet enn suksess! Herlig å legge seg etter en slik finale!
 Fine sykkelforhold ....enn så lenge!
Første stopp...Valen sjukehus
   
Gamle bygninger minner om en annen tid i psykiatrien....
 
Rosendal! Målet mitt i denne omgang. Kjentes veldig godt!
 
Ikke visste jeg at denne låven heter Riddersalen! Men mye fin musikk framføres her! 

 
  Førsteklasses konferansier og kunstnerisk leder! 
  Hva denne mannen får ut av klarinetten er helt magisk!
 Dårlig bilde (ingen blitz, vet du!), men desto mer fremragende musikere!
  Litt av åpningsprogrammet..... mer i morgen!

onsdag 9. august 2017

Kammermusikk i Rosendal. Dag 3, 9/8:

ETNE-SKÅNEVIK
På ingen måte noe maraton, dette! Men jeg får nå testet knærne i alle fall, for bakkene er mange! :-)
Sov godt på Holmen, og fikk en koselig prat, og en kaffekopp sammen med Maren, før jeg satte meg på sykkelen i 10-tida. Nydelig sykkelvær i dag! 18 grader, vindstille, overskyet, men opphold! Det ble (svært!) mange fotostopp på veien! Framme i Skånevik allerede til lunsjtid, så dette ble en skikkelig "dovendag"! Rommet på Skånevik Fjordhotell var klart allerede i 2-tida, så jeg har rukket både en tur på beina, strukket meg på senga, dusjet ....og nå har jeg spist pizza til middag!
Lengste strekket i morgen, så jeg må tidlig av gårde. Ferja til Utåker går alt klokka 8.35, så det blir nok ingen rangling i kveld, nei! ;-) Forresten er det ikke særlig pift i meg utpå kvelden, uansett....Kjenner at jeg bruker kroppen, og blir god og fysisk sliten når det går mot kveld. Slik skal det være, og til og med knær og hofter oppfører seg slik de skal! Litt mer trøbbel med skuldrene....Særlig venstrearmen dovner bort, rett som det er! Så jeg er nok et komisk skue for passerende biler, der  jeg sykler i vei, med svingende armer og "heisende" skuldre! Men det hjelper!😜 Gleder meg til imorgen, jeg!
  
 Avreise fra Holmen i perfekt sykkelvær!
 Vakker morgen i Etne
 
"Hva er det du glor på?" tror jeg den spurte!
 Stadig nye idyllern langs fjorden..
 
 Enda en....
...og enda en! 
...til høyre i bildet , altså! 
 
 Nærmer meg Skånevik .... 
 
  ... Fjordhotell nå!
 
Pizza for en hel familie! Nå har jeg både lunsj og middag til i morgen også! ;-)
Måtte ta med et bilde fra en fantastisk solnedgang....etter pizzaen! 
Sjelden, og en god avslutning på en god kveld!

tirsdag 8. august 2017

Kammermusikk i Rosendal. Dag 2, 8/8

En god natt hos Randi Rettedal! Og den som sovner tidlig, våkner tidlig også!😉 Så klokka seks var jeg lys våken!😜 Laget meg kaffe på senga, hørte nyheter, og spiste frokost, før jeg var klar med ferdig pakket sykkel klokka halv ni! Og i dag skinte sola!! Så regntøyet lå godt gjemt i "pølsa" på bagasjebrettet, og solbrillene lå klare i lomma! Syklet trøstig i vei nordover mot E134, og den første bakken føltes slett ikke avskrekkende.....men verre skulle det bli!😱 Bakkelandet Norge er sannelig noe annet enn flate vest-Frankrike! Det gikk opp, og det gikk (heldigvis!) ned, men det ble mye skyving av sykkel i dag! OK, tenkte jeg....så får jeg litt styrketrening i armene, òg! Kom til slutt til Solheim, og derfra opp på E134. Turen derfra til Ølen ble en utfordring! Lite sykkelveier, nesten ingen veiskulder, og mye tungtrafikk! Glad jeg hadde anskaffet meg en "avviser", en slik de har på sykkeltilhengere for barn. Jeg bruker bare den ene biten, med flagget på, og legger den kunstferdig på bagasjebrettet, så langt ut mot venstre som  mulig. Og bilene gjør en stor bue utenom!
Glad jeg kom meg helskinnet til Ølensvåg! Der var det tid for lunsj, og jeg stoppet på kaféen til en hyggelig dame, som viste seg å være polsk. Og maken til service!! Hurra for henne!! Skal du noen gang spise i Ølensvåg, bør du stoppe på den første kaféen på venstre hånd (rett før Cirkle K-stasjonen!)
Turen videre til Ølen var også med hjertet i halsen...Rart at de ikke har laget en sykkelsti mellom disse to småstedene! Men da jeg passerte Fatland slakteri, ble alt enklere....når det gjelder trafikk altså! ;-) Tok den nye "postveien" mellom Ølen og Etne, og der er det forbudt for biler! Men, du verden så bratt!! Hadde problemer med å skyve/dra sykkelen noen steder, så det gikk seint som i sirup! Men jeg visste jo at jeg bare skulle til Etne i dag, så jeg tok det med ro. Stoppet både titt og ofte. Tok en slurk vann, satte meg på en benk, tok et bilde....og nøt turen, selv om den var i strieste laget en stund! Og på toppen var det like bratt nedover! ;-) Kanskje gikk det like seint, for her var det om å gjøre ikke å få skrens. Men tross alt, mye mindre strevsomt, da!
Kom til Holmen og hytta til Hildegunn og Sven i firetida, og gjett om jeg var glad for å sette meg på trammen da! Og ekstra koselig var det at Maren var der! Vi har hatt en veldig koselig ettermiddag og kveld her, og været har vært (og er!) virkelig nydelig!
Men nå er denne dama ganske trøtt, så det blir nok køying om ikke lenge.... Godt med gode venner som tilbyr husrom på min vei!😊😘
 Tidlig morgen fra Dalbygda.
Ingen fare...jeg skal holde meg under 50 km/t!

 Vakre Norge!
 "Cafe og butikk" i Ølensvåg. Anbefales!
 Idylliske veier...uten trafikk! 
Sakte, men sikkert går det oppover fra Ølen!
 
 Framme ved idyllen på Holmen!
 En nydelig kveld ved elvebredden ....
.... og ekstra koselig at Maren var der!

mandag 7. august 2017

Kammermusikk i Rosendal. Dag 1, 7/8:

Stavanger- Nedstrand-Dalbygda....
Jeg planlegger en ny sykkeltur i Frankrike i høst, og dette er en testtur. Får se hvordan denne kroppen oppfører seg på nok en tur med oppakning. Mange kilo i veskene!😱😉 Og sånn gikk det til:
Hørte Leif Ove Andsnes på P2 en gang i vinter, snakke  om  Kammermusikkfestivalen i Rosendal i august,  og tenkte: DIT vil jeg dra! Og sykkel er jo et fint framkomstmiddel, ikke bare i Frankrike. ;-) Som tenkt, så gjort....og nå er jeg altså i gang! Begynner forsiktig, og startet med hurtigbåt fra Stavanger til Nedstrand tidlig i morges. På kaien traff jeg en usedvanlig sympatisk ung mann, med samme "utrustning" som jeg....og da blir det naturligvis samtale av det! Kevin fra Sveits hadde like godt sykla hjemmefra han, og var på vei til Nordkapp! Litt annen stil og fart på han, enn denne gamle dama altså! Men slike bagateller(!) betyr lite når en har det hyggelig! Så turen over fjorden gikk fort, og vips kunne vi gå i land på Nedstrand. Han lærte meg et par triks med sykkelveskene, og jeg ga han et par tips om veien nordover. Og mens han ga seg i vei mot Haugesund, skulle jeg bare "rett borti høgget her"...til Dalbygda ved Skjoldastraumen. Riktig lovende vær fra starten, og jeg ventet blå himmel og "godt og tjenlig vær" resten av turen....Den gang ei! Etterhvert silte det ned, og jeg måtte inn i et busskur og tre på meg både regnbukse og "kalosjer"! Mintes starten i Danmark for 3 år siden, minte mistenkelig om den. Men da ble det jo bedre....etter et par-tre uker! ;-) Kom til Skjoldastraumen tidlig på formiddagen, og tenkte jeg kunne finne en kafé og spise lunsj der, før jeg ringte til Airbnb-verten. Kafé?? Nei da, ingen kafé her, nei! Så satt jeg da utenfor Coop'en, på en benk fra Vindafjord kommune, og spiste rundstykke med tubeost. Sulten var jeg, og godt smakte det! Ringte verten, som ønsket velkommen til gards. Et helt nytt, koselig rom i et hus fra 1600-tallet! (Lite som minnet om 1600-tall, forresten!;-) Herlig å komme i hus, få en dusj, tørke klær...og få en etterlengtet blund på øynene! (Natta ble i korteste laget, der hjemme!) Gikk meg en liten tur i kveldinga, og jammen ble jeg ikke invitert inn på kaffe til vertskapet, Randi Rettedal og mannen! To kjempekoselige timer gikk som en røyk! Det ble snakket om alt fra politikk til ferskvannsfiske, og ikke minst...skole! Det viste seg at hun har vært rektor på Tveit videregående skole, og da gikk praten lystig både om reformer, rådgiving og pedagogikk. Kjekt! :-)
Kort oppsummert: En innholdsrik dag, med mange gode minner, gode møter med fine mennesker....og en helt OK test av klær....og knær(!), utstyr og sykkel! Gleder meg til i morgen...det er til og med meldt opphold!
Busskur kan brukes til så mangt!
 
Koselige Kevin fra Sveits
Litt annen fart på denne mannen!
Nydelig og tidlig morgen ut fra Stavanger
Små hurtigbåter binder sammen Ryfylke.
Klokka 6.30 ...Avgang hjemmefra! Litt trøtt? ;-)

torsdag 1. desember 2016

Dag 85, 18/11: Sète- Amsterdam- Stavanger og siste blogginnlegg...for denne gang!

Synes jeg må avslutte denne bloggen fra høstens opplevelser i Frankrike på "skikkelig vis", derfor denne siste dagsrapporten!
 Avskjed med Sète...
...og leiligheten min i "31 Villaret Joyeuse". 

Alt var klart for avreise kvelden i forveien, så det var bare en liten støvsugerrunde, før Christian kom og hentet oss i ellevetida. Koselig av han, så fikk vi sagt skikkelig farvel også! Alt var i rute i dag, både toget og trikken,...og flyene! Så vi fikk svært god tid på flyplassene, både i Montpellier og i Amsterdam. En morsom detalj, forresten... Jeg visste jeg kunne ha med en 23 kilos koffert, og var veldig spent på om jeg måtte pakke litt om på flyplassen. Syntes den var tung, men hvor tung?? Veide den for mye, kunne jeg putte noe over i sekken. "Hvor mye veier den?" sa jeg. "22, 8 kilo", svarte mannen smilende! Kanskje har jeg fått en viss "vektfølelse" etter så mye farting? Jeg slapp i alle fall å pakke om, og kofferten ble ekspedert helt fram til Stavanger. En befriende følelse å se den klatre oppover på samlebåndet på MPL- flyplassen, for da hadde jeg 22,8 kilo mindre å passe på!

Forresten, jeg liker flyplasser! Jeg nyter alltid den tida jeg får der... både til å lese, til å handle litt til dem der hjemme, og ikke minst til å betrakte menneskene som farter hit og dit. En kan gjøre seg mange tanker om hvem de er, hvor de skal, og hvorfor de er nettopp her...  ;-)

AF Flight/KL 1205 landet i Stavanger nøyaktig på tida klokka 22.40, og den tunge kofferten dukket etterhvert opp på samlebåndet i SVG! Logistikken fungerer ... som regel!
Jeg fikk forresten et håndfast møte med høsten her hjemme, for det var en sur fornøyelse å stå og vente på at Arne skulle komme med bilen fra P8! Vannrett regn gjorde det umulig å bruke paraply.. Det er langt til P8 fra terminalen, men vi kom oss både trygt, og ikke altfor våte hjem! Gjett om det føltes herlig å låse seg inn døra der hjemme!! Ingen tvil: "Borte bra, men hjemme best!"

Så nå er også dette kapitlet av mine "franske eventyr" over. Jeg er både glad og takknemlig for at jeg fremdeles har helse (og lyst!) til å gjøre slike stunt, og satser på at det kan bli flere.... men ikke ennå på en stund!

Hva jeg tenker på her jeg sitter med mine nesten 5000 (!)  bilder fra en eventyrlig høst i det landet jeg er så glad i? Først og fremst er det møtet med menneskene! Jeg har møtt så mange, og de har på ulikt vis både støttet meg og hjulpet meg. Ikke minst har jeg fått hjelp til å bli bedre i dette nydelige språket! Likevel er jeg litt frustrert over at det ikke "sitter bedre", etter så lang tid...  Jeg tror nok at "læreren" i meg gjør ting vanskeligere enn nødvendig.. Jeg vet at aksenten min er god, (den får jeg faktisk mye skryt for, og kanskje er det grunnen til at de tror jeg er mye flinkere enn jeg er?), og jeg leser ganske flytende. Men jeg er altfor redd for å si noe feil, bruke feil tid av verbet, ikke finne rett ord. Så stopper jeg opp, der jeg i stedet kunne "plapret i vei"! Akk ja, men jeg gir ikke opp! ;-)

For å minne meg selv på alle dem som har hjulpet meg denne høsten, vil jeg nevne noen få. Det er likevel mange flere.... Blant annet mange hyggelige mennesker jeg møtte, mer eller mindre tilfeldig. Det er Elisabeth og mannen (gartnerparet på slottet), og ansatte på barer og kaféer. Det er bibliotekaren på Mediateket i Sète, og den hyggelige damen jeg pratet med på vaskeriet en torsdag. Det er Naty, som jeg traff flere ganger i Sète, og det er "kameraten min", som jeg ikke vet navnet på(!), men som var en usedvanlig spennende mann å snakke med. Kunnskapsrik og interessant! Bilde på Dag 69! ;-) Det er vertsfolket mitt, Christian og Martine, som la alt til rette for at oppholdet skulle bli vellykket. Og det er ikke minst Odile, en nydelig eldre dame fra Paris, som "dere traff" på Dag 83!

Men noen er viktigere enn andre:
Først og fremst er det Alain og Isabelle, der nord på slottet i Beaumont les Autels. Høsten hadde ikke vært den samme uten dem! Fantastiske mennesker! Men at jeg i det hele tatt havnet på dette unike stedet, er nesten en historie i seg selv. For det er datteren, Agnès jeg kan takke for det! :-)
Slik gikk det til: Jeg gikk på franskkurs her i Stavanger i vår, og Agnès var læreren min. Så hadde det seg slik at jeg hadde skrevet en e-post, som jeg ville sende til noen av mine venner i Frankrike, for å spørre om de kjente noen som leiet ut en leilighet, eller et rom denne høsten. Jeg spurte Agnès om hun ville lese gjennom mailen, for å se om det var ok å sende den slik. Uken etter sier hun: "Jeg skal hilse fra mine foreldre og si at, dersom du ønsker det, kan du få bo i huset deres, så lenge du vil. De er der i helgene, men bor ellers i hovedstaden. Huset ligger 10-12 mil sørvest for Paris, i en liten landsby som heter Beaumont les Autels. Det er egentlig ikke et hus, men et slott.... Hvis du går inn på Google Earth, kan du se hvordan det ser ut."
Som sagt, så gjort.. og i slutten av august, og i hele september fikk jeg altså bo i et autentisk, fransk slott! Det er jo i seg selv en uforglemmelig opplevelse, men at det ble såå fint på alle måter, skyldes disse to! Jeg er dem evig takknemlig! :-)

I sør er det Chantal og Jean Louis i Pezenas som jeg har mest å takke for. :-) Både hjelpsomme og gjestfrie, herlige, levende mennesker, som det var en fryd å snakke med! De snakker ikke engelsk, så der var det bare å "hive seg utpå"! Det var de som hjalp meg med å finne et sted i Sète, gjennom venners venner. Det var de som hentet meg på stasjonen, og kjørte meg til "studioet" mitt. Jeg var i Pezenas flere ganger, og Chantal kom til Sète og besøkte meg der. Rart å tenke på... disse to møtte jeg på pilegrimsturen i Pyreneene for to år siden. Før det ante jeg ikke verken hvem de var, eller hvor de bodde, ikke en gang at de eksisterte... nå har jeg fått to gode venner for livet. "Livet er ikke det verste man har!"

Patrick og Lucette i Saint Lys (sør for Toulouse) er to andre som jeg skylder stor takk! Patrick er også en "pilegrimsvenn". Mine to venner, Marte og Elisabeth møtte ham på Pilegrimsveien sørover fra Toulouse for flere år siden, og det har blitt flere hyggelige møter med ham og Lucette senere. Interessant å være på besøk hos dem, samtidig som det var boklansering av boka hans "Soldat Frédéric Julien Dédébat. Fusillé pour example". Ei bok om en soldat fra 1. verdenskrig, som ble henrettet fordi han nektet å utføre ordre. Fransk TV og radio holdt på hele den ene dagen med opptak, så Lucette og jeg tok oss en lang tur mens vi ventet! Så fikk jeg i samme slengen møte enda noen hyggelige mennesker, hennes sønn Franck og familien hans. :-)

Men nå er det på tide å snu den siste sida i denne bloggen, "Frankrike høsten 2016". For min egen del har det vært både kjekt og nyttig med disse daglige epistlene. De skal bli til et album, som jeg kan glede meg over "når nettene blir lange, og kulda setter inn!" Vet ikke om jeg hadde vært fullt så flink til å følge opp hver dag, hvis jeg ikke visste at det var noen der hjemme som gledet seg til å "følge meg på ferden".  Så takk for følget, til dere alle!
Ps. Ikke godt å vite... kanskje blir det en ny blogg, et annet år? ;-)

torsdag 17. november 2016

Dag 84, 17/11: Sète og siste dagen her sør...

Så var det siste dagen her sør, og en litt rar følelse i kroppen... Kjenner at det skal bli skikkelig godt å komme hjem nå, selv om jeg har hatt det helt supert hele tida.
En rolig morgen, med kaffe på senga og Aftenbladet på iPaden. Slik er det med B-mennesker... ;-)
Begynte å rydde litt i saker og ting, og plutselig var jeg i gang med å pakke! Alltid lettere å pakke for hjemtur, enn omvendt, men må tenke vekt også... For kofferten må ikke være mer enn 23 kilo! Det er jo mye, tenker du. Og det er det,...når en ikke har favnen full av franskbøker! :-) Men har en sekk som håndbagasje, så jeg får putte noe i den, om det kniper! Arne tok seg en tur i finværet i mens. Ingen vits i å sitte og se på kona som pakker i en koffert!
Men jeg tok meg også en tur i ettermiddag, for å gi en liten hilsen til en av de mange "venninnene" mine i Sète. Traff Naty i det hun skulle ut, men fikk nå gitt henne et postkort fra Norge, i alle fall!
Hadde glemt iPhonen hjemme (kan du tenke deg! ;-) , så det ble ingen bilder i dag...

Kvelden ble avsluttet med middag (+ dessert og kaffe!) på "Bistrot de l'Horloge", der jeg har spist flere ganger tidligere. Koselig atmosfære, en ekstra hyggelig og serviceminded vertinne, og nydelig mat! Anbefales!! Kom i prat med et tysk ektepar ved siden av oss, men de snakket godt fransk...så det ble en fransk avslutning på denne kvelden også!
Vel hjemme i studioet er det sjakk for alle pengene! ;-) ... Håper Magnus får overtaket, og vinner før midnatt i kveld... Vi har ikke tid til slik natterangling!
I morgen er det oppbrudd, og litt rydding her, før Christian (verten min) kommer og kjører oss til stasjonen. Godt å slippe 2 km langs kanalene, med en 23 kilo tung koffert!
Enkel flyreise i morgen. Montpellier- Amsterdam, og så direkte til Stavanger derfra. Gleder meg til hjemreisen!

 Den hyggelige vertinna forklarer hva Arne har bestilt! ;-)
 Ikke noe dårlig valg for sjømatelskeren Arne!
 Ikke noe dårlig valg for kjøttmatelskeren Anne Ki, heller!
Tror kanskje jeg må ta noe over i sekken...i morgen tidlig!

onsdag 16. november 2016

Dag 82 og 83, 15/11- 16/11: Sète, Bar du Plateau og besøk hos Odile Pezet

Litt hverdager igjen her, og det gjør godt, både for Arne og meg. En kjølig tirsdag, men sola skinner. Vi tar en tur langs sjøen, ser på folkelivet, på fiskebåtene langs kanalene, og tar en galette på en av de mange kaféene der. Vi besøker også "Musée de la mer", og får innblikk i den spesielle sporten her..."Les joutes nautiques".  Det er en stor sport i Sète, og spilles hele sommeren gjennom på kanal Royal. Ser ganske skummelt ut! Det er et lag i hver båt, og en på hvert lag (på et slags platå) holder en "lanse". De ror mot hverandre i stor fart, og så prøver de å skyve motstanderen ut av balanse, så han faller i vannet. Etter Musée de la Mer, tok vi en tur ti Musée Paul Valéry også, så det ble en skikkelig "museumsdag" denne tirsdagen! Rolig ettermiddag i "heimen", men det ble sein kveld...VM i sjakk er like aktuelt her, som der hjemme! ;-)
Onsdagen opprant med like fit vær som dagen før, og også mildere! :-) Det ar av gårde til Corniche for å vaske klær i dag, og underveis langs sjøen oppdaget jeg noe artig! Jeg har tatt bilde av dette morsomme "fantasidyert" i muren flere ganger, ...synes det er så fint, og skyene speiler seg i det. Viser det til Arne, ..og så sier han: "Å ja, der er jo Italia,... og Hellas også!" Jeg hadde overhode ikke sett noe kart der...bare en morsom fantasifigur! Men se, øynene er jo Mallorca..og Italia danner bakhodet! NÅ ser jeg både Italia og Sicilia, Sardinia og Korsika. Artig!! Nesten som en "Rorschach"-test! (Lurer på hva en psykolog ville sagt om MIN tolkning! ;-)
Om ettermiddagen tok jeg en liten tur innom Rebecca igjen, for å gi henne et postkort fra Norge, med noen velvalgte ord. Rart hvor lite som skal til for å glede et annet menneske! Hun var helt rørt over kortet, og viste det til alle gjestene i baren!

I kveld var vi invitert til en annen koselig dame her, en nabo som heter Odile. Hun er også en av de "tilfeldige"menneskene jeg har truffet under oppholdet mitt her nede, en nydelig dame fra Paris. Hun har arvet en leilighet her i Sète av svigerfaren sin, og bor her sør fra juni til november. I neste uke drar hun også herfra, og hjem til leiligheten og familien sin utenfor Paris. Hun har vært enke i 18 år, men har en sønn og 2 barnebarn der nord. Det ble et koselig møte, og en herlig blanding av fransk og engelsk! Dermed fikk Arne også være med i samtalen! Her ble det utvekslet adresser og telefonnumre, så neste gang jeg skal til Paris, tar jeg sikkert en telefon til Odile Pezet! :-)
Både Arne og jeg merker at sjakk-VM sitter i frå i går... (det ble seine nattetimer, som dere sikkert vet!), så nå er det en som allerede sover borte i senga der.. Må visst snart følge hans eksempel!

 Et internettbilde av denne sporten, kalt "Les joutes". 
Stor folkefest langs kanalen når konkurransene går av stabelen.
 Men i dag så det slik ut her..blikkstille og vakkert!
 Ikke vanskelig å se, verken Italia eller Hellas... når en bare vet om det! ;-)
 Koselige Rebecca i "Bar du Plateau"...
 ...sammen med stamgjesten "Anne Karin, de la Norvège"!
 Odile, den distingverte og hyggelige damen fra Paris...
 ..som tok så vennlig i mot oss ...
.. i leiligheten sin!

mandag 14. november 2016

Dag 81, 14/11: Pezenas, Saint-Martin-de-l'Arçon og besøk hos Chantal og Jean Louis

Vi dro tidlig av gårde i dag (så tidlig at vi rakk en kopp kaffe på jernbanekaféen!), for å ta toget til Agde. Der ventet Chantal, og vi kjørte hjem til Pezenas. En spennende by, et historisk sentrum med mange gamle, minneverdige bygninger. Kjekt å gå i de smale smugene og se etter artige detaljer. Det være seg gamle porter, små figurer på veggene, eller gotiske buer inne i trappeoppgangene. I tillegg var vi innom en fantastisk spennende glasskunstner, Eva Luca. Hun lager virkelig nydelig kunst av glass, og jeg skulle så gjerne hatt med meg hjem et av de større kunstverkene hennes! Nydelige farger, og like nydelig design! Fikk nøye meg med et lite souvenir til å ha med i kofferten! Etterpå spiste vi en nydelig lunsj hjemme hos vennene våre, og så bar det av gårde mot fjellene i nordvest, til den lille landsbyen Saint-Martin-de-l'Arçon. Gamle murer, gamle steinhus, sjarmerende smale passasjer... en virkelig perle av et sted! Vi fikk også en tur opp mot Le Caroux, på GR 7, men måtte stoppe på halvveien på grunn av tida. Kjekt likevel!

På vei tilbake til Sète, ble de to veldig opptatt av den uvanlig store fullmånen som skulle vise seg i kveld, og Jean Louis kjørte om kapp med tida for å finne en god kameraposisjon. Vi rakk det! ...men i kveld strakk ikke iPhonen til! Skulle så gjerne hatt Nikonen da, for månen var virkelig flott og stor! Chantal ringte til alle barnebarn for å fortelle at de måtte gå ut og se den store, fine månen! :-)

Vi hadde en koselig avslutning på dagen hjemme i studioet. Så var denne innholdsrike og kjekke dagen slutt, og de to kjørte den 5 mil lange veien tilbake til Pezenas. :-)
Kjekt å ha gode venner, også i dette landet!
 Chantal er dyktig guide langs den historiske ruta i Pezenas.
 Atelieret og butikken til glasskunstneren Eva Luca..
 ..med kunst av ypperste merke!
 En av de mange vakre detaljene i byen...
 Nydelig dekket lunsjbord...
 ...med elegant anrettet forrett!
 Så bar det av gårde på sightseeing og fottur!
 Passerer hundrevis av gulnede vinmarker på veien..
..og høstlig fargeprakt på en vegg i Saint-Martin-de-l'Arçon.
 På vei oppover mot le Caroux...
...og en koselig avslutning i studioet i Sète!