Anne Kis reisedagbok, samleblogg: 2018 Aug-sept. FRANKRIKE, med bil denne gang, 24/8:

Første dagen er bak meg, og på tide med et lite tilbakeblikk. Flyturen gikk etter planen, og i rute kom jeg til Paris og Charles de Gaulle-flyplassen. Følte meg ganske verdensvant, der jeg spaserte forbi alle dem som sto og ventet på bagasjen sin. For denne gangen har jeg bare håndbagasje med!! Har vel lært litt av reisene mine, både på sykkel og på pilegrimsvei...det er slett ikke nødvendig å ha et skift for hver dag på reisene mine. Franskmenn har også vaskemaskiner! ;-)
Måtte over fra Terminal 1 til Terminal 2 for å finne bilutleiefirmaene, og det ble også enkelt denne gang. Fullt av folk med svære kofferter på shuttelen mellom terminalene, mens jeg holdt min lille Carlton pent i hånda! Men en ting er å reise enkelt, noe annet er å forholde seg til en laang kø... For det var flere enn jeg som hadde bestilt bil fra flyplassen! Men heldigvis hadde jeg ingenting som hastet, så jeg ventet tålmodig til det ble min tur. En hyggelig kar ga meg både god service...og en flaske vann, og jeg fikk til slutt nøkkelen til den lille Yarisen jeg hadde bestilt. Han ville absolutt gi meg gratis «oppgradering», men jeg fikk avverget tilbudet....om en SUV!! Jeg føler meg mye bedre tilpass i en liten Toyota, når jeg skal tråkle meg gjennom smale gater i små landsbyer!
Så var det å programmere GPSén, og komme av gårde. Alltid litt nifst å komme seg ut av flyplassen, synes jeg... men det gikk greit, denne gangen også! Kom trygt fram til Groslay, og ble tatt hjertelig i mot av Colette. :-) Hun serverte deilig dejeuner, og her er det ingen posesupper, eller andre halvfabrikata...hun lager alt fra scratch. Først en salat (ingredienser fra hagen), etterpå mørt og godt kalvekjøtt i en aldeles nydelig soppsaus,... ost, og til slutt et fat med frukt. Så her er ingen sjanse til å slanke seg underveis. (Men det er nå heller ikke meningen, da!)
Etter lunsjen tok hun meg med på en sightseeing i nærmiljøet, og vi besøkte blant annet slottet d´Écouen. Det lå flott til på en høyde, der vi kunne se Paris i det fjerne. Ganske rart å vøre så nær den store métroen, og likevel føle at en virkelig er ute på landet!
Vel hjemme igjen var det mer mat...en sen, men nydelig middag! Hjemmelaget tomatsuppe, en deilig salat, mer av den nydelige kalvesteken med soppsaus, og frukt til dessert. Ikke rart jeg var både mett og trett da jeg krøp til seng på rommet. Oppe klokka 4.30 i dag, så det var skikkelig godt å få lagt seg!
Er middagen overdådig, er frokosten desto enklere i dette landet....en ristet skive med smør, det er det hele. Men helt ok for min del....og kaffen var nydelig!
Så bar det av gårde igjen. Hadde avtalt med vennene mine på slottet å være der mellom fire og fem, så jeg hadde veldig god tid. Valgte motorveien fra Groslay til Droux, og durte i vei på peripheriqe`n, mens Paris fòr forbi på venstre hånd! Egentlig er det mye enklere å kjøre motorveier, selv om det er mye trafikk og mange kjørefelt.... De kjører jo alle i samme retning! ;-) Hadde flere gode stopp underveis, og kom til avtalt tid fra til Isabell og Alain. Gjensynsgleden var stor, og jeg ble hjertelig mottatt! Følte meg hjemme med en gang. :-) Og tror du ikke at jeg fikk det samme rommet som sist.... La chambre Roosvelt! Snakker om å være heldig! Etter en liten hvil, var det tid for te i biblioteket, sammen med søsteren til Alain, som jeg også møtte sist gang. Hun var vert for «Les jeux olympiques», en festlig sammenkomst for «hele slekta», der jeg laget en «filmreportasje» av dagen. Hun takket veldg for den.
I kveld var det deilig middag og koselig prat, og nå er jeg på rommet mitt, og nyter den nydelige utsikten, før mørket senker seg her sør. Blir nok tidlig kveld for meg...kjenner ennå den korte natten i kroppen....
Og i morgen er det en ny dag, med nye muligheter!