2024-09-09 Beaumont les Autels- Paris, Aéroport Charles de Gaulle

Jeg sov godt i natt også, jeg!  Så "den franske sovemedisinen" ser ut til å virke, uansett!👍 Pleier å ha litt reisefeber siste dagen, særlig når jeg skal kjøre alene tilbake til flyplassen og levere bilen. Alltid litt spent på om det går etter planen (og GPS'en!) å finne tilbake til "Voitures de location". Likevel, jeg hadde ingen problem med å komme meg opp, og var i bilen før klokka 9.00! Men først fikk jeg en hyggelig frokostprat med Isabelle og Alain. De reiser på ferietur til Lisboa på onsdag, og da er det en god del som må ordnes på slottet... før de drar. Men så kjører de også til Paris, senere idag.

Jeg hadde planlagt en "detour" nord og østover i dag, for å unngå å kjøre gjennom Paris sentrum. (Det har jeg gjort én gang for mye!😱) 

Og det ble en fin tur, gjennom små byer og vakkert landskap, før jeg endte opp på A16 og N104. Fikk også fylt opp tanken et par mil før flyplassen. Av erfaring vet jeg at det koster flesk å bli belastet for drivstoff i etterkant! 

Derfra var det bare å følge merkingen med "Car rental/ Voitures de location" inn til AVIS sin parkering. Der sto det en hyggelig ung mann og tok i mot meg, og så var det bare å kvittere med pekefingeren(!) Stort enklere kan det neppe bli!

Men selv om hotellet ligger ganske nær flyplassen, er det ikke enkelt spasere dit! Så da ble det taxi i dag. Fikk en hyggelig prat med sjåføren på veien til "Campanile Roissy-Aéroport CDG", og han var gentleman som bar den tunge kofferten min inn i resepsjonen!

Jeg hadde ikke spist siden den lille franske frokosten tidlig i morges, og var ganske sulten. Men her var ingen kaféer åpne i nærheten, og restauranten på hotellet åpnet ikke før klokka 19.30... Men var ganske trøtt etter turen, så da var det et godt alternativ å flate ut på senga en times tid! Fikk også tid til å skrive bloggen fra i går👍, før jeg gikk ned i restauranten. Og i kveld smakte det ekstra godt med middag! Buffet med hovedrett og dessert +café allongée smakte helt fortreffelig, og mens jeg spiste fikk jeg også sett Dagsrevyen hjemmefra! Smart med AirPods og iPhone! 😊

Men nå sitter jeg på rom nr. 217, og er snart klar for den siste natta i landet jeg er så glad i! Men uansett hvor kjekt jeg har det... Jeg sier det hver gang jeg er på vei hjem fra en reise: Borte bra, men hjemme best!! Også denne gangen. Men ennå er det noen timer til jeg er hemme. Flyet mitt går i morgen formiddag, og jeg mellomlander i Amsterdam. Så det blir KLM som flyr meg hjem til Stavanger, denne gangen!

Avskjed med slottet og mine gode venner for denne gang! 

Men vi sa: "À bientôt" da vi skiltes!😘

Passerer mange koselige småbyer på veien.

Serans

Hadancourt le haut Clocher. 

Legg merke til den artige figuren bak skiltet! 

Ingen sak å finne veien med så god skilting!

Bilen er levert, 

og jeg er både glad og lettet over at alt har gått problemfritt!

Dagens (solide!) middag satte et perfekt punktum for denne siste dagen min i Frankrike!👍

2024-09-08 Beaumont les Autels og Miermaigne

Så ble det søndag, den 22. dagen av høstens Frankrikeeventyr, og jeg var tidlig oppe (til meg å være!😉)

Det var tidlig messe i nabobyen, Miermaigne, og jeg hadde lyst å være med dit. Det var en liten og gammel kirke, men med et nydelig korparti. Mange mennesker hadde funnet veien dit, både unge og gamle! Jeg forstår lite av den katolske messeliturgien, og det blir ikke lettere når det snakkes fransk! Men det var fint å være der, likevel! Jeg tror presten snakket om de paralympiske leker, og at alle mennesker er like mye verdt! 😊

Èglise Saint Pierre de Miermaigne. En liten, unnselig kirke i en liten landsby. Men korpartiet slår enhver katedral i utsmykning! 

Ved avslutningen av gudstjenesten fikk jeg forresten et skikkelig déjà vu! Presten tok klokketauet (som en drar i, for å få klokkene til å ringe manuelt), og ga det til barna som stilte seg i kø "for å dra"! Gjett om det var stor stas å få gjøre den jobben! 

Déjà vu, sa jeg? Jo, jeg var vel omtrent 6 år da pappa lot meg gjøre det samme i kirka i Molde. Jeg husker ennå at jeg måtte stå på en krakk, for når jeg skulle "avslutte" ringingen, måtte jeg henge meg etter tauet for å unngå "etterslag". Det skulle en nemlig ikke ha... i følge min pappa! Men du verden så stolt jeg var over å få gjøre en slik jobb!👍

Her er det en gutt jeg kjenner, 

som får gjøre samme jobben!

Dat bar raskt i vei tilbake til Beaumont, for det var snart lunsjtid. Isabelle har full kontroll på alt det gode som skal serveres, og snart dukket familien Charbonnel opp til stor gjensynsglede for meg (og for dem også, tror jeg!😘) Vi fikk et koselig måltid sammen, med god prat og god mat. Det er lenge siden sist vi møttes ansikt til ansikt! 

Etter lunsjen var det kaffe i biblioteket, og sannelig fikk jeg en ekstra flott opplevelse sammen med kaffen min! En nydelig gitarkonsert, av en av jentene! Krevende stykker hadde hun valgt, men gjennomførte med glans!! En stor opplevelse for en gammel musikklærer!😍

Imponerende hva en ungdom kan få ut av et slikt instrument!

En flott bukett med strålende unger/ungdommer! 😍

Etter en kjempehyggelig ettermiddag, ble jeg med en tur for å se huset til Agnès & Co. Det er en av flere boliger i området. Sist jeg var der, hadde de nettopp flyttet inn, men nå var det pusset opp, og blitt et godt sted for en stor, aktiv familie i ledige helger og ferier. 

Men dagen var ikke slutt, ennå den! Først var det nyheter på TV. Det er stadig diskusjoner omkring valget av den nye statsministeren, Michel Barnier. Spennende om han klarer å få satt sammen en "levedyktig" regjering! 

Middagen etterpå smakte fortreffelig... som alt det andre Isabelle tryller fram på kjøkkenet! Mesteparten av ingrediensene er fra egen "potager" (kjøkkenhage), og de smaker kjempegodt! I dag var det en grateng, med tomatsalat til. Nydelig!!

Etter en lang, men helt super dag var jeg (som vanlig!) kjempetrøtt, og var glad for å ha "Roosevelt-rommet mitt" ventende, der opp i 2. etasje!

Nydelig inventar på rommet mitt! Og friske blomster fra hagen!

Men utsikten fra rommet er ikke mindre vakker!

Uansett,  om kvelden er det senga som gjelder!

Som du ser av denne epistelen, bar det rett i den senga i går kveld! Så denne bloggen handler altså om... i går! Skal se om jeg får oppdatert dagen i dag... senere i kveld! 🙏

2024-09-07 Beaumont og omegn

Nå er det snart fullt i "topplokket mitt"! 😉 Opplevelsene kommer som perler på en snor hele tida, så jeg lar bilder beskrive dagen! I dag hadde Isabelle invitert en venn av familien til lunsj, og jeg koste meg både med å lytte til konversasjonen dem i mellom, og å prøve og delta innimellom! God mat følger alltid med når Isabelle inviterer, og det var intet unntak i dag!👍 Etter maten gikk praten om både dette og hint, og jeg forsto faktisk en hel del! 

Men det var ikke nok med dette... for om ettermiddagen tok Alain meg med til slottet i  Nogent-le-Rotrou. Vi hadde først en interessant rundtur i slottet, og etterpå var målet en utstilling om religionskrigene i Frankrike mellom katolikker og protestanter på 1500-tallet. Det er rett og slett ikke til å begripe... Så mye ondskap, og så mye lidelse utført i Guds navn! 😱 Jeg er glad jeg lever nå, jeg! (Selv om det finnes nok av utfordringer i vår tid, også...)

Det er stil over måltidene hos mine venner i dette huset!

En belest dame, Isabelle! 

Her forteller hun om en morsom og interessant bok hun leser for tida...

"La cuisinière des Kennedy"

Etterpå bar det nord-vestover til Nogent-le-Rotrou, og 

"Le château des Comptes du Perche"

...og utstillingen  om Religionskrigene...

2024-09-06 Beaumont-les-Autels

Sov som en stein i Roosevelt-rommet mitt! Så det var enkelt å krabbe ut av senga, og finne veien til badet rett ved! Isabelle og Alain hadde spist sin frokost allerede, men ingen sak å finne verken kaffen eller baguetten der nede på det koselige kjøkkenet! En trivelig frokostpassiar ble det også, før jeg satte meg utendørs med den franske boka mi...OG en stor kopp kaffe! Litt kjølig i dag, men ingen problem å være ute, med en jakke på!

Så tok jeg meg en liten rundtur i Isabelles hage. Der blomstrer det fremdeles, og jeg har alltid moro av å spasere gjennom "labyrinthekken" som omkranser hagen! Den hekken må være et eldorado for unger ... i alle aldre! 

 Etter en deilig déjeuner satte vi oss i bilen,  med slottet i Châteaudun som mål. Her var det mye å se, og guiden fortalte både engasjert og utfyllende om det vi så.  Hun fortalte den meget blodige og intrikate historien om kriger her, og kontroverser der (på et litt for fort fransk, så jeg forsto omtrent halvparten!). I mens ble jeg stående å  filosofere litt over det å være norsk kontra fransk elev. Jeg er sikker på at det er enklere å huske den norske historiske utviklingen, enn den franske!😱 Interessant var det også å høre henne fortelle historien til det store tårnet i sør på slottet. Hvis du vil vite detaljene, kan du lese mer her:

https://www.chateaudun-tourisme.fr/en/discover/the-first-chateau-in-the-loire-valley

Tilbake i Beaumont hadde vi tid til en liten ryggstrekk, før ferden gikk videre til en annen by i nærheten: Chassant. Der finnes nemlig "Villa Charpentier", et sted jeg ikke visste om, før nå.

Hadde hørt om Félix Charpentier, og visste at han var en fransk skulptør. Men det var fordi jeg en gang lette etter en komponist med samme etternavn, barokkomponisten Marc-Antoine Charpentier (Han med den kjente Te Deum i D-dur, som er mest kjent som fanfaren til EBU (Eurovision Broadcasting Union. Den har også du garantert hørt, opptil flere ganger!

Men i dag handlet det altså om mannen med samme etternavn, men som het Félix til fornavn. Og det var tippoldebarnet til skulptøren, Daniel Bacchi som entusiastisk viste rundt i et "overdådig møblert" hus. Overdådig i positiv forstand, for her var det knapt et bord eller et hjørne uten en skulptur eller en skisse, eller et avisutklipp. Nesten litt i overkant med så mye informasjon på de 3 timene vi var der. (I alle fall når det hele foregikk på fransk.. i høyt tempo!) Men han fortalte så entusiastisk og informativt at det var umulig å "falle helt av lasset"! Som sagt var det et innholdsrikt hus, men jammen var hagen innholdsrik, også! Vi avsluttet omvisningen med en tur ned til et av hans berømte verk, "L'improvisateur" (1877), som sto under et imponerende tuntre.  Men "Kvelden listet seg på tå", og da vi skulle tilbake, var det godt å ha iPhonen som lommelykt! Uansett: stemningsfullt var det!

Tippoldebarnet til Félix Charpentier har også et annet yrke... han foredler laks! Ikke den norske (som han dog kjente godt til!), men en god erstatter... tror den var fransk. Så da vi var vel tilbake til huset, ble vi servert deilig røkelaks, akkompagnert av en god hvitvin.... som selvfølgelig het "Charpentier"! Og det er denne settingen franskmenn er enere på.. "small talk", men med mening!👍 Jeg prøvde å følge med så godt jeg kunne, og forsto det meste.  Men slike samtaler blir for kompliserte å  delta i, men jeg nyter å være til stede!

Som så mange ganger før på denne fantastiske rundturen min koser jeg meg "glugg ihjel" sammen med mine franske venner, men blir usigelig trøtt når kvelden kommer! Det gjelder selvfølgelig kroppen (og ryggen min!), men ikke minst hjernen, som jobber kontinuerlig på høygir! Så denne sovemedisinen må jeg definitivt også satse på... når jeg kommer hjem! 

Disse to søte svalene traff jeg forrige gang, også! 😊

Ingen sak å føle seg både vel og takknemlig i slike omgivelser!

Jeg måtte jo hilse på Isabelle's engel også! 

Labyrinten må være et eldorado ...

... for liten og..

... for stor!

  

Det ble også tid til en kort, men veldig interessant tur til ..

... slottet i Châteaudun..... før vi satte oss i bilen i motsatt retning.

Denne gang til "Maison Charpentier" i Chassan.

Et hus som er vel verdt å besøke!

Monsieur Daniel Bacchi..

.. fortalte engasjert og inspirerende ..

... om verkene til sin tippoldefar!

"L'improvisateur" i mørket.. nede i hagen.

Og etterpå var det laks og... Charpentier! (Hvitvin med samme navn!)

Une ambiance très bonne!

2024-09-05 Limoges- Beaumont les Autels

Trøtt som jeg var, tok det ikke lange stunda før jeg sovna... i denne senga, òg! Ingen støy utenfra forstyrret heller, selv om hotellet lå rett ved motorveien!

Våknet i åttetida, og frokosten ble servert i nærmeste rom. Den sedvanlige, franske i dag... men er etterhvert blitt vant til denne enkle (ikke altfor sunne!) franske varianten! Men kaffen var topp! Så bar det av gårde i 10-tida, og GPS-en loste meg enkelt bort til starten på dagens etappe(r). Det ble først A20 til Vierzon, deretter A71 til Orleans, og siste etappen gikk på D955 fram til målet i dag, Beaumont-les-Autels. Ca. 400 km ble det, men veiene var gode ,og trafikken ikke altfor tett. Fikk forresten et kraftig regnskyll i dag, òg... men det ga seg heldigvis etter en halvtimes tid. 

Slutter forresten aldri å imponeres over all teknologien vi omgir oss med "på alle kanter"! Denne, for eksempel: Kjører inn mot en bomstasjon... her nede i Frankrike. Trekker en billett, og kjører videre i x antall mil. Der putter jeg billetten inn i automaten, holder mitt norske bankkort opp foran leseren, og vipps(!) så kommer beløpet som er trukket fra kortet mitt opp på displayet! Ikke forstår jeg hvordan det foregår... men funker gjør det jo!

Hadde avtalt å være framme hos Isabelle og Alain i 5-tida, så jeg hadde rimelig god tid. Like ikke å stresse (ikke på turene mine, heller!), så da tar jeg en pause både her og der. Kikker på interessante bygninger, setter meg ned med en cola eller en kaffe. Kommer lett i prat med noen i nærheten, og i dag var det innehaverne av en liten café i Châteaudun, "Chez Baila" heter den. Kjempekoselig ungt par som driver den, og Baila (det må vel være navnet hennes?) laget en diger og velsmakende baguette med omelett, og de beste pomme frites JEG har smakt, i alle fall! Det var potet oppskåret i skiver, ikke stenger. Saftige og velsmakende!

Ferden gikk videre mot nord, og etterhvert kjente jeg igjen omgivelsene fra utallige turer her i Perche-regionen. Her bodde jeg jo i 6 sammenhengende uker i 2016, og da syklet jeg og kjørte bil i alle retninger ut fra "basen min". Og basen er altså selveste slottet i Beaumont-les-Autels! Er du i tvil om det er sant, så er det bare å google bynavnet, så kan du se med egne øyne!

Men én ting er slottet (Stort og imponerende, både bygningen og den store parken rundt!), men det viktigste er de som bor her! Disse to har blitt mine gode venner helt fra jeg møtte dem høsten 2016, og fram til i dag. Jeg har også truffet dem i Stavanger, der de besøkte Agnès, datteren sin. Hun og familien bodde der i noen år mens mannen jobbet i Total.. Men dette skrev jeg jo litt om i går! 

Denne familien er både hyggelige og interessante mennesker, som det er godt å være sammen med! Og heldigvis er de også engelskkyndige, så det går an finne ordet via engelsk... når jeg står fast!

Jeg ble tatt i mot med åpne armer da jeg kom fram, og kvelden her har vært førsteklasses, både fysisk og mentalt! Isabelle er en fremragende kokk, og alle ingrediensene i måltidet vårt er produsert i egen hage! Underveis gikk samtalen om dette og hint, ikke minst om den nyvalgte statsministeren, Michel Barnier. Spennende for en nordmann også, det!

Men som vanlig når praten går på fransk... jeg er såå fornøyd, men blir også såå trøtt! 

Så etter at "les volets" var stengt for natten, og jeg hadde spilt en kveldssang på pianoet, sa jeg god natt, og gikk trappene opp til  Roosevelt (rommet "mitt"!)

Nå har jeg rukket å skrive dagens epistel, men kjenner at det skal bli godt å innta horisontalen etterhvert!

Spennende å se hva morgendagen bringer!

"Chez Baila". Beste pommes frites jeg har smakt!

Ved torget i Brou. De kan gjøre det trivelig i byen, her òg!

Gledelig gjensyn... både på avstand...

... og innendørs!

Ikke minst... gledelig gjensyn med diise to! 😍

2024-09-04 Lagrasse- Limoges nord

Hadde en god, siste natt i senga mi i Lagrasse, men våkna tidlig... sikkert pga. litt "reisefeber" innabords. 😉  Ikke at jeg gruer meg på noen måte, men alltid litt spennende å se om alt går på skinner når en kjører leiebil på ukjente (motor)veier...  Takket være Google maps går navigasjonen også som regel uten problem! (Og kjører jeg feil, endres ruta omtrent i samme øyeblikk! I dag hadde jeg meg en ekstra runde på motorveien i retning Bordeaux! ... Men dit skulle jeg jo ikke, ... i dag! Det var i fjor, det! 😂

Jeg krysset av de siste punktene på huskelista mi, vred om nøkkelen 2 ganger og la den, som avtalt i nøkkelboksen utenfor. Men å dra en trillekoffert på brosteinene fra huset og bort til parkeringen? Joda, det gikk uten at hjulene falt av, men jeg tror nok i alle fall at jeg vekket de siste syvsoverne langs Rue des deux Ponts! 

Hadde lagt inn "péage" i dag, siden jeg skulle kjøre nesten 50 mil. Og da var det jo ingen sak! Kjørte A20 fra Toulouse og nordover, og trafikken fløt fint. Men etter en halvtime kom et fryktelig styrtregn, som både varte og rakk! Det formelig fosset ned, så da var det godt å ha gode vindusviskere! (Oppdaget forleden at vindusspylerne foran ikke fungerer, pga . lekkasje i en slange. Men i dag gjorde regnet jobben, og vel så det!) 

Heldigvis er bilistene fornuftige i dette landet også, så de fleste senket farten fra 130 til 70-80 km/t. Det var skummelt så mye vann som la seg i hjulsporene! Heldigvis lysnet det i nord etterhvert, og omtrent halvveis var det slutt på både regn og mørke skyer! 

Etter ca 50 mil nærmet jeg meg Limoges nord, og hotellet mitt for denne natta. Men jeg har gjort tabben før.... Finner et rimelig hotell, og glemmer å sjekke HVOR det ligger!😱 "Premiere classe Limoge Nord" ligger like ved motorveien, og det er jo greit nok... Men å komme dit, FRA motorveien? I dag får jeg kanskje skylde på veiarbeid (dette landet og veiarbeid?! Puh!!). Og i dag har jeg kjørt noen kilometer på FORTAUET, også.😱  Men det var godt merket, da! Fortau, eller ikke..,  jeg kom fram til hotellet, og ble tatt vel i mot av en hyggelig resepsjonist. Rommet er svært så spartansk, og likner mest på en lugar i en båt! Men det har alt jeg trenger.... bortsett fra mat, da! Men det mangler ikke på tilbud rett i nærheten, så i kveld har jeg gått noen meter til "Hippopotamus" (biffrestaurant, som har spesialisert seg på servering til hotellgjester langs veien). Har spist en nydelig pepperbiff, med "Île flottant", og kaffe til dessert! Så det er ingen tvil: Tour de France for denne dama er i beste luksusutgave!👏

Jeg satte meg utenfor restauranten med Mac'en etterpå, for kvelden var så nydelig. Med en himmel som varsler om.... hva? "Aften rød gjør morgen blød?" ... eller var det "SØD"? Husker ikke ordtaket, jeg! Får sjekke i morgen tidlig hva som er rett... for aftenen var i alle fall  både vakker og "RØD"! Det kan du se ved selvsyn! 

I morgen fortsetter ferden nordover, og etter mellom 30 og 40 mil stopper jeg i Beaumont les Autels. Der skal jeg være til mandag, og gleder meg til å treffe Isabelle og Alain igjen! Datteren Agnès kommer også dit i helgen, sammen med familien sin. (Det er takket være henne at jeg har fått oppleve dette "slottseventyret"! Våren 2016 var hun min fransklærer i Stavanger, og vil du vite hvordan det hele startet, kan du sjekke bloggen min for                   2016, desember, Dag 85, 18/11! Det er litt av et eventyr, det også!

Men nå kjenner jeg at det skal bli godt å flate ut på senga her.. for ryggen (og resten av kroppen!) lengter etter horisontalen! 

Et siste farvel med "nærmeste nabo" her i byen.."L'abbaye médiévale de Lagrasse"

Det ser ganske slett ut på bildet her... 

men skal love deg at det ikke gikk lydløst for seg bortover denne gata!

Farvel, for denne gang!

"Hippopotamus, Limoges nord."

Gjett om det smakte!

Det var ganske tomt her da jeg kom... men ble helt fullt etterhvert!

Det skjønner jeg jo godt! ;-)

Mild og fin kveld! T-skorte og shorts den 4. september!

"Aften rød gjør morgen blød... eller var det sød?" 

Morgendagen vil vise hva som er rett... på denne breddegraden! 😊