søndag 17. september 2017

SYKKELTUR PARIS-SJPP. Dag 20, 17/9:

Ja, her har jeg virkelig hatt en god hviledag! Det gjorde godt å kunne ligge litt lenger enn vanlig, for frokosten ble servert klokka halv ti! Det var en annen dame som overnattet også, og hun hadde bestilt frokost så seint....så da hang jeg meg på! Så i dag ble det fransk fra morgen til kveld!
 Koselig frokost, på fransk!
 
Og Florence, den perfekte vertinne, med humør og varme!

Været ble ikke så ille som varslet, så jeg fikk meg både en tur til "byen", og fikk ordnet med sykkelen mens det var opphold. At det begynte å regne akkurat da jeg var ferdig, og såvidt kommet inn døra....gjorde jo ingenting!
Spiste lunsj på en lokal kafé, og der serverte de en av favortittene mine: Salade au chèvre chaud. Da måtte jeg selvfølgelig smake den....og den var helt topp!
Helt perfekt, denne salaten!

Ved kirken på vei hjem oppdaget jeg en viktig milepæl på denne pilegeimsruta,  "Via Turonensis". 
Herfra er det akkurat 1000 km igjen til Santiago de Compostella! 
1000 km til målet!
Og da jeg har inne i en "Tabac" for å kjøpe en sjokolade, spurte mannen bak disken: Kanskje du vil ha stempel i pilegrimspasset ditt? Ikke visste jeg at de hadde stempel på slike steder! 
Ikke så lett å få stemplet...der hvor jeg finner det for godt å sove! ;-)


Så bar det hjem for å for å fikse sykkelen, få skikkelig med luft i dekket fra i går. Det er hardt arbeid(!), men pumpa er god, bare en er tålmodig, og pumper leenge! ;-) I tillegg fiikk jeg lappet den gamle slangen, i tilfelle noe skjer før jeg får kjøpt en ny!

Litt av hvert å gjøre for en pilegrim på sykkel! ;-)

Fant fort det bittelille hullet i slangen!

På en slik "slaraffendag" ble det også tid til en hvil(!), og et godt mobilnett ga meg muligheten til å laste opp bildene mine til skyen(e)! 
Så trodde jeg at kvelden ville gå uten mer fransksnakking, men der tok jeg feil! Hyggelige Florence spurte om jeg  ville spise middag sammen med dem...og det ville jeg selvfølgelig! Det ble en kjempekoselig kveld, med god mat, god vin...og god prat!  De hadde besøk av en sudanesisk flyktning denne helga, så da fikk jeg også bryne meg på fransk med en meget spesiell aksent! Nå er jeg både mett og trett, i alle fall i hodet! Skal bli godt å komme i seng!




lørdag 16. september 2017

SYKKELTUR PARIS-SJPP. Dag 19, 16/9:

Ps. I dag passerte jeg 900 km på triptelleren....siden Paris. Det betyr at jeg i alle fall ikke har syklet i "luftlinje" derfra!


Her sto de opp i otta, noen av pilegrimene, men jeg tok det med ro...i alle fall til klokka sju!😉 Det silregnet fra morgenen av, og meldinga for søndagen er ikke bedre, så jeg var veldig i tvil hva jeg skulle gjøre i dag. Jeg sykler nå i "Les Landes", og det er langt mellom overnattingssteder langs ruta. Lite fristende å få problemer med overnatting i slikt et dårlig vær! Så jeg vurderte å sykle de 13-14 km tilbake til Bordeaux, ogvøre der til mandag... Men etter 4-5 telefoner fikk jeg napp i den neste landsbyen på ruta mi, Moustey. Chambre d'hôtes, med en veldig koselig vertinne, opprinnelig fra Belgia. 56 km, i følge boka, og det er en passelig dagsetappe for denne dama! Men tenkte jeg ville vente til regnet ga seg (for en stund!), og ble sittende og drikke kaffen min der ved spisebordet. Plutselig titter det inn en gennomvåt, men smilende ung mann, og spør om dette er et herberge? Jeg svarer bekreftende, og han presenterer seg som Thomas. En kjekk kar, og en virkelig vagabond! Han fortalte at han egentlig var på vei til Marokko i går. Var i Bordeaux, men så så han at det gikk en pilegrimsrute derfra og til Santiago de Compostella. Han hadde alltd hatt så lyst å gå en slik pilegrimsrute....og dermed spaserte han i vei! Det var kveld, og han gikk innom et herberge for å sove før han dro fta Bordeaux. Men der var han for sein....de slapp ikke inn pilegrimer etter klokka åtte! Så da tok han like godt beina fatt, og fulgte merkingen ut av byen. Han hadde ikke kart, så han ante ikke hvor langt det var til neste mulighet. Han gikk og gikk, men stoppet utpå natta, og slo seg ned ved kirka i Gradignan. Det begynte å regne, og både han og soveposen ble våte. Så da han tittet inn av døra i morges, syntes jeg virkelig synd på han! Så da jeg gjorde meg klar for turen videre til Moustey, lot jeg han få være igjen der inne; varme seg....og sove på golvet der på madrassen sin! Sjarmerende ung mann, med et snilt ansikt! Han ga meg en god klem da jeg dro.
Jeg syklet av gårde i sol, men hadde knapt vært avgårde i mer enn en times tid, så øste det ned... Måtte til med fullt regnutstyr...til og med kalosjene måtte til pers i dag! Heldigvis ga det seg etter en stund, og jeg syklet trøstig i vei....
Gjemte meg under et halvtak mens det sto på som verst! 

Denne guideboka mi er fin den, men av og til leder den meg på "gjengrodde stier"....og i dag ble det
ganske ille! Det begynte pent, med grusvei...men etterhvert ble det verre og verre...rene Solastranden
på det verste! Det var så løs sand at det var umulig å sykle, så jeg gikk i 2-3 kilometer....og tenkte at
det måtte jo snart ta slutt! Men da det kom en jeep i mot meg, spurte jeg hvor langt det var igjen på denne veien? Den hyggelige mannen kom ut av bilen, og forklarte at veien ble bare verre og verre i den retningen han kom fra. Det er nok best å snu, konkluderte han med! Han var forresten birøkter, og hadde vært og sett til biene sine. :-)
 Kanskje er det lynghonning han lager?
Nesten som hjmme i Norge, jo!

Som sagt, så gjort....jeg gikk de kilometrene tilbake, og kom meg omsider  over på hardere underlag! Kanskje ble det i hardeste laget, for 13 km fra målet i dag, så punkterte jeg....på bakhjulet denne gang...Men snakk om hell i uhell! Jeg punkterte da sola skinte som varmest, og jeg stoppet ved en husklynge,  i den bittelille landsbyen Joué. Da jeg hadde tatt av dekket, og fått ut slangen, så kom det en hyggelig ung mann ut fra huset på andre sida og spurte om han kunne hjelpe meg. Patrice het han,  og Patrice satte i gang! Han ordnet og styrte på, pumpet til og med dekket opp for meg! Er det noen sak, sier nå jeg!:-)
Patrice ....den gode hjelper!
Snille franskmenn dukker opp overalt!

De siste 13 km var drøye.... Veldig grov oljegrus var ikke noe særlig for et dekk som ikke var helt topp fylt. Det er umulig med den lille pumpa mi, så jeg syklet litt med hjertet i halsen den siste timen! Men fram kom jeg, og godt mottatt ble jeg...her på "La Grande Maison"! Om dette stedet skal du få vite mer imorgen!

fredag 15. september 2017

SYKKELTUR PARIS-SJPP. Dag 18, 15/9:

God natt, og rolig morgen i Blaye. Ferja gikk ikke før klokka ti, så jeg tok det med ro i morgensola, nede ved elvebredden.


Har tydeligvis pøsregnet i natt, for det var store pytter overalt. Helt i orden for meg dette, at det regner om natta ...og er opphold om dagen! Og slik ble det....nesten! En regnskur i Bordeaux, men da satt jeg tørt og varmt på en kafé! Ellers har jeg virkelig syklet gjennom Bordeauxvinens hjemland i dag! Det ene vinslottet avløste det andre, og drueklasene hang tunge og modne på begge sider av veien. Akkurat i starten av innhøstingen om dagen, for nå sto det biler på rekke og rad ved veien. Det må nok en del "håndkraft" til, selv om de store traktorene gjør hovedjobben.
Bordeaux-vin.....neste år?
Skjønte ikke helt hva denne "blekkspruten" skulle i åkeren, men så dusjet han druene!

 I dag var det piece of cake med de 55 km til overnattingen i Gradignan. Kom til Bordeaux i totida, og fant et créperie ved Garonnebredden. En galette med ost og skinke...min favorittlunsj! Men store byer er ikke noe for syklister! (I alle fall ikke for meg!.....Jeg roter meg alltid i feil retning, eller på veier der de holder på med all verdens veiarbeid!😱) Men jeg kom meg nå endelig ut av byen, og videre mot Gradignan. Så var det stopp igjen.....jeg fant ikke ruta videre fra Talence! Men du vet, disse franskmennene! Jeg spurte en dame som sto og låste opp sykkelen sin om veien, og så sa hun: "Venez abec moi"! Og etter henne fòr jeg, midt i rushtrafikken....og kom meg til "Prieuré de Cayak", der en hyggelig mann tok i mot meg. Her er vi 8 på rommet(!), og jeg måtte ta til takke med overkøye i natt. Får finne fram "sov i ro-en", er jeg redd!😱😜 Men vi har nå hatt en hyggelig kveld, og jeg får virkelig testet fransken min.....bare franskmenn her i kveld!
Denne pilegrimen møter oss ved inngangen til "Château de Cayac"

Hyggelig lveld, og hyggelig selskap.!
Ja, ja...kanskje jeg sover litt innimellom? ;-)

Men pilegrimer legger seg tidlig, og står tidlig opp(!), så her det snart leggetid! Får vel følge deres eksempel!

torsdag 14. september 2017

SYKKELTUR PARIS-SJPP. Dag 17, 14/9:

God frokost hos søte Anna fra Italia! Hun ga meg en god klem....og så bar det viderre mot sør.

Rart som det kan skifte, dette været! I dag har det vært en strålende dag, med lette skyer, vind fra sida, .....og ikke altfor lange bratte bakker! En sann fornøyelse, med andre ord! De 57 kilometrene gikk unna, de siste 13 på en sykkelvei lagt på en nedlagt jernbane fra Étauliers og helt inn til byen Blaye (som de uttaler som det skrives!) Og da syklet jeg virkelig gjennom Bordeaux-vinens hjemland! Vinranker på rekke og rad; noen fulle av store, blårøde drueklaser, noen allerede høstet. En av de gamle vinbøndene nede i Lagrasse fnyste foraktelig av høsting med maskiner, den gang i 2014. Men jeg ser ikke helt for meg hvordan de skulle klare å høste alle disse "vignoblene" uten maskinkraft!

Og nå har jeg kjøpt meg et glass med ekte Bordeauxvin her i Blaye.....og synes den smaker aldeles fortreffelig, maskinhøstet, eller ei!

"La petite cave"....nydelig Bordeauxvin!

Valget er enkelt, når en sykler....ingen flasker i bagasjen!

Dagen i dag har, som sagt gått unna, uten de store utfordringene. Jeg hadde en siste stopp i Étauliers, og der traff jeg på noen hyggelige franskmenn (som vanlig!😉). De hadde akkurat kommet i mål i Compostelle, til fots...og syntes det var stas å hilse på en norsk dame på sykkel i samme ærend. (Jeg stopper riktignok 90 mil før målet....i denne omgang!)
ps. Nå koser jeg meg virkelig med språket! Hurra!!👍🇫🇷 Tar kontakt, uten å tenke så mye over det, og står jeg fast, bare spør jeg om rette ordet! I går snakket jeg med noen engelskmenn....og oppdaget (etterpå!) at jeg fortsatte å snakke fransk, selv om det ville vært mye enklere å snakke engelsk! Det tar jeg som et godt tegn! Nå har jeg hatt den daglige "premien", en herlig dusj(!), tatt sykkelen inn til sentrum for å se meg litt om...og har funnet ut hvor jeg skal ta ferja fra i morgen tidlig. Må over på andre sida av Dordogne og Garonne, for å fortsette sørover mot Bordeaux i morgen.

Men jeg rakk en herlig middag på "La restaurant Marine" også....før jeg syklet "hjem igjen". For noen kjekke og flinke damer som styrte denne restauranten! Morsomme var de også!!
Strålende damer, med god mat ...og  god service! 
Nydelig forrett, med reker og terteskjell
Mousse au chocolat ...favorittdessert !

Men  nå er det på tide å sette kursen mot  senga...og satse på  at  Ole Lukkøye kommer på besøk!

onsdag 13. september 2017

SYKKELTUR PARIS-SJPP. Dag 16, 13/9:

Etter den strabasiøse dagen i går, hadde jeg tenkt å være over en dag her i Pons, for å komme litt "til hektene" igjen. Men her var "ikke plass i herberget" en natt til. Så da var det bare å trekke i fullt regntøy, skalke alle luker (det virkelig øste ned i formiddag!), og sette kursen sørover. Tenkte at kanskje finner jg et sted på veien....og da blir jo etappen i morgen kortere! ;-)
Men før jeg dro fra Pons, mått jeg jo ta bilde av de berømte pilegrimene i rundkjøringa på vei ut av byen. Virkelig flotte figurer (i bronse?), men det var så mye trafikk at jeg ikke torde gå ut i selve rundkjøringa... Kjekt minne å ta med seg, uansett!
Artig "monument" i rundkjøringa!
"Kom, det er denne veien!"

Underveis fulgte jeg guideboka mi, men et sted var det vanskelig å skjønne helt hvor jeg skulle.... Ringte på en dør, jeg. Og der sto verdens hyggeligste dame og forklarte, mens hun klappet meg på kinnet! Spurte om jeg ville komme inn og tørke meg også! Jeg avslo høflig, ....men hun tok et bilde av den våte kråka, før jeg sykla videre!
Våt , våtere, våtest! 

Etter 14-15 km så jeg plutselig et skilt med B&B i veikanten! Jeg var våt som en drukna katt, men ved godt mot (natta hadde gjort underverker!). Tenkte likevel det ville være deilig å komme innomhus og få tørket både kropp og klær! Og der sto det en hyggelig, eldre dame og tok i mot meg. Hun var italiensk, og snakket med en skikkelig "korsikansk" aksent, men jeg forsto nå  det meste av det hun sa! Hun ga meg i alle fall et stort, flott rom, med både dusj....og internett! Rimelig var det, òg! Så da har jeg dusjet, hvilt, lest aviser hjemmefra (litt av et kaos det kan blir med dette valgresultatet!😱😜) ..... Og har nå tatt sykkelen en kilometers vei sørover på route national for å finne noe å spise. Men her er det ingen kokk før klokka sju! Passer egentlig het fint det, for da har jeg  kjøpt meg et glass vin....og får tid til å skrive blogg mens jg venter! Hyggelige damer bak disken, her  også! .....og vinen er selvfølgelig Bordeaux-vin, ...nærmer meg dit med raske skritt...jeg mener .tråkk!
Snart klar for noe å spise, også!

Etterpå er det bare å sett på sykkelen den lille kilometeren tilbake til Anna på La Bribaudonnière....og satse på bedre vær i morgen!  Da planlegger jeg Blaye....får se hva form og føre fører til!😉

Stor hage, gammelt, men  renovert hus....og hyggelig vertinne!







tirsdag 12. september 2017

SYKKELTUR PARIS-SJPP. Dag 15, 12/9:

Frokost hos Marie Jeanne klokka åtte, og så av gårde mot St Jean d'Angely, og videre til Saintes og Pons. I Saintes var jeg innom og fikk stempel i pilegrimspasset mitt, og så meg litt om i den historiske byen.

Saintes, og "L'arc de Germanicus"
 Fikk meg en kopp kaffe, før jeg satt kursen videre sørover. I dag kunne mottoet vært tatt fra den danske nasjonalsangen: "Det bukter seg i bakkedal", bare at det heter sørvest-Frankrike! Har aldri sett maken....alle landsbyer ligger visst nederst i en dal, eller ved ei elv, og så er det opp igjen på andre sida! Så om det gikk fort nedoverbakke, gikk det desto senere oppover igjen! Jammen godt jeg har en god sykkel med mange gir, for de 18-20 kiloene bakpå kjennes godt, skal jeg love! I tillegg ledet sykkelguideboka meg inn på de skikkelige pilegrimsveiene i dag! Så jeg sykla minst et par mil på en gresskledd "vei", gjennom maisåkre og langs solsikker på rekke og rad! Ganske vakkert, og det hadde vært en flott tur....til fots, men gud bedre så sliten jeg var når jeg endelig kom meg inn til Pons!

Idyllisk, dette....men skal love deg at det er tungt å sykle der!
Solsikkene heiet meg fram hele tida!

Mått stanse, rett som det var...ikke bare fordi jeg var sliten! 
Disse gjssene lever nok et hardt liv...

......og det synes jammen jeg at jeg gjør, akkurat nå! Hehe, men det er ingen grunn til å synes synd på meg....jeg velger dette helt frivillig, og har det supert, tross litt klaging i blant! Det er nok mer grunn til å sykes synd på disse "gåseleverne"! ;-)



SYKKELTUR PARIS-SJPP. Dag 14, 11/9:

Tidlig frokost sammen med Sylvie, etter en god natt i "pilegrimsseng"! Claude var allerede ute av huset og på jobb... Klokka seks! Fikk en rolig start på dagen, for jeg ventet en times tid, etter at Sylvie hadde kjørt. Ingen vits i å haste av gårde i grålysninga, så lenge jeg bare hadde knappe 6 mil foran meg...Tenkte jeg! Men maken til vind som jeg fikk siste del av turen, tror jeg neppe jeg har opplevd før.....måtte eventuelt ha vært i Danmark sammen med Jorun i 2014! Jeg sto omtrent stille i blant, og snittfarta var omtrent gangfart! Ikke noe særlig å skrive hjem om, med andre ord!
Ikke alltid lurt å følge råd fra lokale folk, det fikk jeg erfare de siste to milene av etappen i dag. For på den baren jeg tok meg en kaffe, (men .....IKKE....spiste , for de hadde ikke så mye som en croissant, og alt var stengt i den landsbyen på en mandag!) spurte jeg hvilken vei som var smartest fram til Courcelles. De var enige om at DEN veien var best.. Men de hadde nok aldri syklet den veien, med stiv kuling rett i mot!;-) Men jeg slet meg nå sakte, men sikkert mot målet, og ble tatt i mot med åpne armer av en hyggelig, ekte "pilegrimsdame", Marie Jeanne.
Et innholdsrikt hus, med en "innholdsrik" dame! 
Hun hadde innredet en flott "refuge pour pelerin(e)s", med alt utstyr en pilegrim trenger for natten!

Hyggelig velkomst, på vegg.....
 .....og på bord.
Til og med på do var det "pilegrimsutsmykning"!

Interessant dame å snakke med, og vi hadde virkelig en utbytterik kveld, både hun og jeg! Hun tok meg med til den likke kirka i landsbyen, for det er hun som er "vaktmester", og har i oppgave å låse for kvelden. Akkurat da vi var i ferd med å gå ut, begynte kirkeklokkene å ringe, og jeg ble plutselig 10-12 år igjen.... Da vi bodde i presteboligen i Molde (vegg i vegg med selve kirka), fikk jeg nemlig lov til å være med pappaen min i klokketårnet og ringe til gudstjenste. Etterhvert som jeg ble "flinkere", fikk jeg til og med lov til å ringe helt alene! Det var kjempestas, og jeg kjenner ennå den følelsen når jeg dro i de tykke tauene, og klokkene kimte over hodet mitt! Når klokkene skulle stoppes, måtte jeg stå på en stol, henge meg i tauet, og så hoppet ned på golvet. Det var nemlig viktig å unngå "etterslag" (i følge min far!) Tenk å være liten, og få lov til noe slikt! Ikke rart jeg husker det, som det var i går!

Nå begynner jeg å få så pass tak i språket at jeg kan snakke om mer enn "vær og vind", ...det er jo DA samtalene blir interessante. Så kvelden gikk som en røyk, både med god middag, god vin.....og altså god samtale. Likevel....veldig godt å få lagt seg! (Uten nett, og nesten uten mobildekning!)

SYKKELTUR PARIS-SJPP. DAG 13, 10/9:

Ikke bare , bare å være pilegrim på ordentlig! Det er svært hyggelig og veldig sosialt, men helt umulig å få litt tid for meg selv, for å skrive bloggen min! Så nå får jeg litt av en jobb med å komme à jour.....om et par dager! Men må få ned noen ord om denne dagen, mens jeg har litt mobildekning. Kom til Melle, og tenkte at det ville være piece of cake å finne rom for natta. Men det viste seg å være lettere sagt, enn gjort! Alt så ut til å være stengt, men heldigvis var turistkontoret åpent! Og den unge damen der var helt utrolig hjelpsom og hyggelig!


Hun tok sikkert 20 telefoner for å prøve og finne et sted for meg, men uten hell.. Til slutt så vi på muligheten til å bestille en taxi til neste by.... Men så fant hun en adresse via et papir i en skuff(!), og jammen svarte det ikke i andre enden! Sylvie og Claude ville ta i mot meg om et par timer! De ville  til og med komme og hente meg med bil! Og mens jeg ventet, fikk jeg besøkt den nydelige katedralen St. Hillaire, Veldig spesiell, med sitt marmoralter! Vakkert!




Det ble en skikkelig pilegrimskveld! De hadde gått hele strekningen hjemmefra og til Compostelle,
og tok i mot pilegrimer i sitt eget hjem. Vi hadde en særdeles hyggelig kveld, med god mat og god
prat! Koste meg virkelig sammen med dem....og sammen med den skjønne hunden Galia! Men
pilegrimer går tildlig til sengs...og står tidlig opp! Frokost klokka sju(!) i morgen tidlig!

Men først en virkelig koselig kveld, med hjemmelaget , nydelig middag! Tomatsuppe til forrett, med tomater fra egen hage!
 Sylvie fortalte at de er med i en forening for folk fra Bretagne (Claude er derfra), og hun spiller noe som liknet lyden av en obo. (Har selvfølgelig alt glemt hva det heter!)
(
 Her er Sylvie i full gang med å skaffe meg overnatting for i morgen! 
Nydelige Galia synest visst opgså det er spennende med pilegrimsturer!