lørdag 16. september 2017

SYKKELTUR PARIS-SJPP. Dag 19, 16/9:

Ps. I dag passerte jeg 900 km på triptelleren....siden Paris. Det betyr at jeg i alle fall ikke har syklet i "luftlinje" derfra!


Her sto de opp i otta, noen av pilegrimene, men jeg tok det med ro...i alle fall til klokka sju!😉 Det silregnet fra morgenen av, og meldinga for søndagen er ikke bedre, så jeg var veldig i tvil hva jeg skulle gjøre i dag. Jeg sykler nå i "Les Landes", og det er langt mellom overnattingssteder langs ruta. Lite fristende å få problemer med overnatting i slikt et dårlig vær! Så jeg vurderte å sykle de 13-14 km tilbake til Bordeaux, ogvøre der til mandag... Men etter 4-5 telefoner fikk jeg napp i den neste landsbyen på ruta mi, Moustey. Chambre d'hôtes, med en veldig koselig vertinne, opprinnelig fra Belgia. 56 km, i følge boka, og det er en passelig dagsetappe for denne dama! Men tenkte jeg ville vente til regnet ga seg (for en stund!), og ble sittende og drikke kaffen min der ved spisebordet. Plutselig titter det inn en gennomvåt, men smilende ung mann, og spør om dette er et herberge? Jeg svarer bekreftende, og han presenterer seg som Thomas. En kjekk kar, og en virkelig vagabond! Han fortalte at han egentlig var på vei til Marokko i går. Var i Bordeaux, men så så han at det gikk en pilegrimsrute derfra og til Santiago de Compostella. Han hadde alltd hatt så lyst å gå en slik pilegrimsrute....og dermed spaserte han i vei! Det var kveld, og han gikk innom et herberge for å sove før han dro fta Bordeaux. Men der var han for sein....de slapp ikke inn pilegrimer etter klokka åtte! Så da tok han like godt beina fatt, og fulgte merkingen ut av byen. Han hadde ikke kart, så han ante ikke hvor langt det var til neste mulighet. Han gikk og gikk, men stoppet utpå natta, og slo seg ned ved kirka i Gradignan. Det begynte å regne, og både han og soveposen ble våte. Så da han tittet inn av døra i morges, syntes jeg virkelig synd på han! Så da jeg gjorde meg klar for turen videre til Moustey, lot jeg han få være igjen der inne; varme seg....og sove på golvet der på madrassen sin! Sjarmerende ung mann, med et snilt ansikt! Han ga meg en god klem da jeg dro.
Jeg syklet av gårde i sol, men hadde knapt vært avgårde i mer enn en times tid, så øste det ned... Måtte til med fullt regnutstyr...til og med kalosjene måtte til pers i dag! Heldigvis ga det seg etter en stund, og jeg syklet trøstig i vei....
Gjemte meg under et halvtak mens det sto på som verst! 

Denne guideboka mi er fin den, men av og til leder den meg på "gjengrodde stier"....og i dag ble det
ganske ille! Det begynte pent, med grusvei...men etterhvert ble det verre og verre...rene Solastranden
på det verste! Det var så løs sand at det var umulig å sykle, så jeg gikk i 2-3 kilometer....og tenkte at
det måtte jo snart ta slutt! Men da det kom en jeep i mot meg, spurte jeg hvor langt det var igjen på denne veien? Den hyggelige mannen kom ut av bilen, og forklarte at veien ble bare verre og verre i den retningen han kom fra. Det er nok best å snu, konkluderte han med! Han var forresten birøkter, og hadde vært og sett til biene sine. :-)
 Kanskje er det lynghonning han lager?
Nesten som hjmme i Norge, jo!

Som sagt, så gjort....jeg gikk de kilometrene tilbake, og kom meg omsider  over på hardere underlag! Kanskje ble det i hardeste laget, for 13 km fra målet i dag, så punkterte jeg....på bakhjulet denne gang...Men snakk om hell i uhell! Jeg punkterte da sola skinte som varmest, og jeg stoppet ved en husklynge,  i den bittelille landsbyen Joué. Da jeg hadde tatt av dekket, og fått ut slangen, så kom det en hyggelig ung mann ut fra huset på andre sida og spurte om han kunne hjelpe meg. Patrice het han,  og Patrice satte i gang! Han ordnet og styrte på, pumpet til og med dekket opp for meg! Er det noen sak, sier nå jeg!:-)
Patrice ....den gode hjelper!
Snille franskmenn dukker opp overalt!

De siste 13 km var drøye.... Veldig grov oljegrus var ikke noe særlig for et dekk som ikke var helt topp fylt. Det er umulig med den lille pumpa mi, så jeg syklet litt med hjertet i halsen den siste timen! Men fram kom jeg, og godt mottatt ble jeg...her på "La Grande Maison"! Om dette stedet skal du få vite mer imorgen!

4 kommentarer:

  1. Kor du kan fortelja, så kjekt å lesa😊

    SvarSlett
  2. Takk, gode Marte... Det gjer skrivinga så mykje kjekkare!

    SvarSlett
  3. Nå har jeg lest om dine opplevelser. Interessant ! Ser deg for meg. .

    SvarSlett