søndag 17. september 2017

SYKKELTUR PARIS-SJPP. Dag 20, 17/9:

Ja, her har jeg virkelig hatt en god hviledag! Det gjorde godt å kunne ligge litt lenger enn vanlig, for frokosten ble servert klokka halv ti! Det var en annen dame som overnattet også, og hun hadde bestilt frokost så seint....så da hang jeg meg på! Så i dag ble det fransk fra morgen til kveld!
 Koselig frokost, på fransk!
 
Og Florence, den perfekte vertinne, med humør og varme!

Været ble ikke så ille som varslet, så jeg fikk meg både en tur til "byen", og fikk ordnet med sykkelen mens det var opphold. At det begynte å regne akkurat da jeg var ferdig, og såvidt kommet inn døra....gjorde jo ingenting!
Spiste lunsj på en lokal kafé, og der serverte de en av favortittene mine: Salade au chèvre chaud. Da måtte jeg selvfølgelig smake den....og den var helt topp!
Helt perfekt, denne salaten!

Ved kirken på vei hjem oppdaget jeg en viktig milepæl på denne pilegeimsruta,  "Via Turonensis". 
Herfra er det akkurat 1000 km igjen til Santiago de Compostella! 
1000 km til målet!
Og da jeg har inne i en "Tabac" for å kjøpe en sjokolade, spurte mannen bak disken: Kanskje du vil ha stempel i pilegrimspasset ditt? Ikke visste jeg at de hadde stempel på slike steder! 
Ikke så lett å få stemplet...der hvor jeg finner det for godt å sove! ;-)


Så bar det hjem for å for å fikse sykkelen, få skikkelig med luft i dekket fra i går. Det er hardt arbeid(!), men pumpa er god, bare en er tålmodig, og pumper leenge! ;-) I tillegg fiikk jeg lappet den gamle slangen, i tilfelle noe skjer før jeg får kjøpt en ny!

Litt av hvert å gjøre for en pilegrim på sykkel! ;-)

Fant fort det bittelille hullet i slangen!

På en slik "slaraffendag" ble det også tid til en hvil(!), og et godt mobilnett ga meg muligheten til å laste opp bildene mine til skyen(e)! 
Så trodde jeg at kvelden ville gå uten mer fransksnakking, men der tok jeg feil! Hyggelige Florence spurte om jeg  ville spise middag sammen med dem...og det ville jeg selvfølgelig! Det ble en kjempekoselig kveld, med god mat, god vin...og god prat!  De hadde besøk av en sudanesisk flyktning denne helga, så da fikk jeg også bryne meg på fransk med en meget spesiell aksent! Nå er jeg både mett og trett, i alle fall i hodet! Skal bli godt å komme i seng!




3 kommentarer:

  1. 1000km til Santiago, få er det slett ikke langt at til St. Jean Pied de Port. Heia Ki!!

    SvarSlett
  2. Nei, plutseleg gjekk det opp for meg at eg nærmar meg målet ....mitt!😊

    SvarSlett