2019 September. Frankrike, 10/9:

En ny, hyggelig og lang dag hos Colette... og hvem skulle trodd at jeg skulle tilbringe en hel dag i en zoologisk hage på denne franskferien min? Ikke jeg i alle fall, men det gjorde jeg altså, og angret ikke et øyeblikk! Kommer du på disse kanter en gang, anbefaler jeg på det sterkeste å besøke "Zoo Parc Beauval"! Regnes for en av de 5 vakreste zoologiske hager i verden(!), og det kan veldig godt stemme! Og vi gikk, og vi gikk....  uten å bli trøtte, andre steder enn i beina! Et mangfold av dyr, fugler og fisk. Jeg er nå særlig betatt av rovdyra, jeg.. og fikk oppleve de fleste på nært hold. Kjempegøy! Lar bildene tale for seg.

 Mat må vi jo ha...

 ..og så fikk vi oss en tur i svevebanen, over både 

elefanter og løver!

 De var stolte over pandaene sine...

 ... og morsomme var de!

 Selfie med pandababy!

Ikke ville jeg møtte en slik ute på marka....

... men denne, derimot!

Det ble sene kvelden før vi var tilbake i Marolle, men rakk likevel innom 2 andre av Colettes venner... begge like hyggelige som Guy i går!

Tida flyr når en koser seg, og plutselig var det midnatt!

2019 September, Frankrike, 9/9:

Referat og bildet fra denne dagen må vente til jeg kommer på nett. Turen fra Beaumont gikk problemfritt, på D-veier, uten mye trafikk. Er nå på besøk i Marolle en Sologne, hos mor til Elisabeth, en av mine franske venner. Men her er verken nett eller TV! Lurer meg til å lese om valget der hjemme, nå når jeg er kommet på rommet.😉 Men dagen hatt vært både kjekk og innholdsrik, likevel!👍😊
Nettkjenning i kveld, og da får jeg prøve å komme à jour med dagboka mi! Først altså mandag 9/9:

Som sagt gikk turen fint fra Beaumont-les-Autels. Etter en enkel frokost, på fransk vis, var jeg i bilen i ti-tida, og satte kursen sørover, med GPS-en vår som trofast og stødig følgesvenn!

Var i Marolle en Sologne før jeg visste ordet av det, og Colette tok i mot med åpne armer. (Hvem Colette er ? Vet du ikke, må du lese slutten av bloggen for 8/9! 😉). Hun bor egentlig i Groslay, en liten by rett vest for Charles de Gaulle-flyplassen, men har dette landstedet lenger sør. Hun kaller det for "Hôtel des 3 canards", fordi det er gammelt, og trenger en del oppussing. Men sjarme har det, og atmosfæren er det menneskene som skaper.... og hun er et elskelig menneske!




Vi fikk oss en lang tur i kveldinga, og var også innom kirka en tur. Hun fortalte at under restaureringen av veggene der, hadde de oppdaget en freske, som viste seg å være malt av Leonardo da Vinci! Morsomt!

På vei tilbake var vi også innom Guy, en god venn av henne. Kjempekoselig møte, med en kjempekoselig mann!
Mange der hjemme i Norge sier at franskmenn er så arrogante, men de har i alle fall ikke JEG møtt... verken her i landet, eller hjemme i Norge! Bare hyggelige og hjelpsomme, alle sammen!

2019 September. Frankrike, 8/9:

Du, for en koselig dag! Her det virkelig husrom og hjerterom! Startet med en enkel frokost, på fransk vis, ...og så kjørte jeg en rask tur til butikken i nabobyen.
Da jeg kom tilbake, var Agnès kommet, og det ble et hjertelig gjensyn! Agnès som bodde i Stavanger, og var min eminente fransklærer på Institut Français våren 2016. Hun er dessuten den opprinnelige  årsaken til at jeg sitter her, på kjøkkenet på slottet i Beaumont-les-Autels! Herlig dame, med en fantastisk evne til formidling, som jeg nyter godt av hver gang vi er sammen!

       Her er vi ute og går tur. Slottet i det fjerne. :-)

Vi gikk, som du ser, en tur i nærområdet, men først fikk jeg hilse på både mannen Pierre, og Marthe, hun som Celeste og jeg møtte i Paris i mai. Koselig gjensyn!

Lunsjen her er et kapittel for seg! Isabelle står på i timevis der ute på kjøkkenet, men så blir det nydelige måltider også! Og praten går rundt bordene! Her har forresten (mange!) norske barn noe å lære... de sitter fint på plassene sine, spiser fint, og prater hyggelig sammen. Og det er nesten rørende å se hvor flinke de store er til å ta seg av de små!

         Søsken og søskenbarn i skjønn forening!

        Og praten går rundt "voksenbordet" også!

Bakeren i Beaumont-les-Autels er nok konditor, også!

Etter kaffen fikk jeg være med på bjørnebær-plukking! Sammen med Pierre, Agnès og Laurence (Agnès' eldste søster), tok vi med oss hvert vårt spann, og dro av gårde langs veien til Miérmagne. "Høyt henger de, og stikke gjør de!" ;-) Men vi fikk da tak i et par-tre liter. Pierre hadde med en stokk, og den var hendig når han ville ha tak i bærene som hang litt høyt!

Tilbake til slottet og hagen, var det tid for adjø for denne gangen. 

Tenk, så heldig jeg er som har fått nye, gode venner så seint i livet! :-) 

Men nå skal de tilbake til Paris, mens jeg blir over her alene, til i morgen tidlig. Da bærer det sørover. Første stopp er i Marolle en Sologne, der jeg skal besøke Colette, mor til Elisabeth (som også er en koselig fransk venninne fra opphold i Stavanger, men som nå bor i København.)

Så nå er vinduer og dører behørig boltet og låst, og jeg kjenner at senga kaller. Det tar på å snakke fransk hele dagen! ...Men du, så gøy det er!!

2019 September. Frankrike, 7/9:

En ny dag på slottet i Beaumont, like kjekk og like interessant som de andre jeg har opplevd her! Ikke vet jeg hva det er, men jeg sover bedre her, enn de fleste andre steder! Tykke murer sørger for at ikke en lyd når inn til meg på rommet, og svære slåer for vinduene gjør det mørkt og behagelig. Kanskje må jeg få meg noe tilsvarende der hjemme?😉
Den franske frokosten kan inntas uten store ritualer, så jeg kommer som regel dinglende ned på kjøkkenet mellom 8.30 og 9.00. Da er Isabelle og Alain for lengst ferdige, men vi får oss alltid en hyggelig prat før dagens gjøremål. (For min del er de riktignok svært få, selv om jeg prøver å hjelpe til som best jeg kan!) Alain hadde vært ute på jakt før frokost i dag, han!
Lunsjen i dag var sammen med Dominique (sønn i huset), Ayla og deres 2 herlige gutter, Ferdinand og Pierre. Ayla er opprinnelig fra Sveits (eller var det Østerrike?😱), så guttene snakker flytende, både  tysk og fransk. Morsomt å høre dem snakke tysk med moren, og fransk så snart de snudde hodet mot oss andre!

Etter lunsjen tok jeg turen til Illiers- Combray, og besøkte Marcel Proust-museet. Arne og jeg var der i 2016 også, men artig å gå gjennom det lille huset til "tante Leonie" enda en gang. (Museet skal forresten stenge i 1 1/2 år frå neste sommer, så sånn sett var det i grevens tid.)

Fikk forresten en hyggelig halvtime på fortauskanten der, for jeg kom i prat med et eldre par i sykkelklær, med full oppakning på syklene sine. Da er det selvfølgelig naturlig for en ihuga syklist som meg å spørre om hvor de er på vei!😉 Og svar får jeg alltid.... og like ofte spørsmål tilbake! De var fra Wales, hadde startet i Paris, og var på vei til St. Malo. Litt samme opplegget som meg, med 70-80 km/dag, og overnatting på Gîtes eller enkle hoteller. De hadde litt av en start, forresten, for da de kom ut fra hotellet i Paris om morgenen, var syklene deres borte! Forsvarlig låst, med 2 kraftige låser.. til ingen nytte!😱 Så da ble det politi, forsikringssak, og kjøp av nye sykler. Men godt humør hadde de, og en hyggelig prat ble det!

Alain hadde anbefalt meg å besøke et Militærmuseum i nabobyen Thiron-Gardais, og jeg tenkte at det var et greit stopp på veien tilbake. Men der var det andre boller, skal jeg love! Da jeg nærmet meg den lille byen, ble jeg møtt med biler overalt... på parkeringplasser, langs veien, og på gressplener! Hva i all verden var dette?? Jeg fant til slutt en ledig flekk langs en sidevei, og spaserte nysgjerrig nedover mot museet. Og der, midt på den store plenen ved klosterhagen ser jeg en anselig samling av gamle biler!! Det viste seg å være én spesiell racerbil-modell, "Alpine Renault", som ble produsert på 50 og 60 tallet. Og her var det virkelig entusiaster som holdt hus! Stort sett eldre, gråhårete menn, som klappet kjærlig på panser og ratt, og som virkelig hadde dagen!👍 Morsomt å observere. Og  plutselig var klokka seks... og museet stengt! Så i stedet for "Militærmuseum" ble det altså "Bilmuseum"! Kanskje like greit?😉

Vel tilbake på slottet, ble det koselig og velsmakende middag sammen med de to gamle (omtrent på min egen alder!), og nå er jeg snart klar for en ny natt "dans la Chambre Roosvelt".

2019 September. Frankrike, 6/9:

Etter en god natt på Roosvelt- rommet, var jeg klar for en ny dag. Like deilig vær, selv om en kjenner at høsten nærmer seg, også her sør. Morgentemperaturen er lav, 12-13 grader. Men når sola får tak, blir det straks rundt 20, og det passer meg utmerket! I dag har jeg brukt mye tid med Mac' en min! Mange bilder å sortere, både blogg og mail å skrive. 😊 Må ha nett, vet du!
Men tid til hyggelig prat og deilige måltider har det også vært. Isabelle er en ener på kjøkkenet, og omtrent alle ingrediensene er fra hagen her! I dag har jeg til og med spist blodpudding! (Men den var nå ikke fra hagen, da! Det er en førsteklasses slakter i denne lille landsbyen.) Første gang siden jeg var barn, tror jeg. Og det smakte fortreffelig, det også!

I ettermiddag hadde vi kaffebesøk av Alains søster, en interessant dame med mye kunnskap om historie og kunst. Det er i slike settinger jeg skulle ønske at fransken min var noen (mange!) hakk mer avansert! Men de er forståelsesfulle, og prøver å hjelpe meg og henge med.😘

Det ble sein middag i dag, for Alain og Laurence (eldste datter) var på andejakt! Det ble dårlig med ender, men da smakte jo middagen desto bedre!! 

2019 September. Frankrike, 5/9:

Så var det avskjed med familien i Ville d'Avray, men først fikk jeg følge guttene til skolen, sammen med Antonin. To herlige gutter på skolevei, fulle av energi og forventning. 😊

 Pappa ser på klokka. Vi må skynde oss!

      Vi er klare for avgang...

                    ...og det er bilen også!

Og ferden går sørvestover, for i dag skal jeg møte mine gode venner i Beaumont-les-Autels. Det gleder jeg meg veldig til! Men de venter meg ikke før i ettermiddag, så jeg har god tid underveis. Tid både til å se meg om, og tid til en stopp eller to. Først en stopp på en bensinstasjon for å spise en liten frokost, Ikke av det mest spennende slaget, men kaffen var god!

Neste stopp var i Brou, der jeg for 3 år siden spiste middag sammen med de to jeg nå skal møte, Isabelle og Alain. I Brou er det også et Crèperie... og crèpe er et must for meg, når jeg er i Frankrike! Galette til hovedrett, og crèpe sucré til dessert! Nydelig (og kaloririkt)!

Så bar det de 15 kilometrene til Beaumont, ....og det ble et hjertelig gjensyn! Tenk å være så heldig å få gode venner, også seint i livet!😍

Det ble både koselig prat (de er enestående til å hjelpe meg med fransken!), Isabelle og jeg gikk en lang tur i området, før vi spiste en deilig middag om kvelden. 

Men det er slitsomt å snakke fransk hele tida, så jeg blir skikkelig trøtt!😱 Da er det godt å komme opp på rommet "mitt", det samme jeg har bodd på alle gangene jeg har vært her. "Roosvelt" heter det!😊 Føler meg som en dronning (og du hadde forstått hva jeg mener, hvis du hadde sett meg her!😉)

At jeg er heldig, er det i alle fall ingen tvil om! Og jeg er veldig takknemlig!

2019 September. Frankrike, 4/9:

En koselig frokost, før Delphine og Antonin drar på jobb. Men i dag er det onsdag, og skolefri. Hva gjør foreldrene da? Jo, de må skaffe seg en "nounou". Uten en slik går det bare ikke, her i landet.
Men farmor kommer også, og tar dem med til parken noen timer om formiddagen.

Antonin foreslo at jeg skulle ta en tur til Paris om ettermiddagen... og som tenkt, så gjort! 25 minutter med tog til sentrum, og vips, så gikk jeg langs Seinens bredd! Kjekt å være i Paris igjen... elsker den byen! Måtte ned for å beskue Notre Dame, men det var ikke mye å se. Hele området var avstengt, og det blir det nok i mange år framover... Trist!

Men Paris er heldigvis mer enn Notre Dame, og jeg nøt spaserturen de 2-3 timene jeg hadde i byen.

Tour Saint Jaques i det fjerne. Det var der jeg startet min "pilegrimstur" på sykkel for 2 år siden.

Et apropos til Stavanger og el-sparkesyklene der hjemme.... Her var det fullt kaos! Sykler overalt. På fortau, langs sykkelstier, midt på bruene. Og de kjørte i en farlig fart på sykkelveiene. Tror jeg ville følt meg ganske ubekvem der, på min egen sykkel! Det snakkes visst om forbud, her også..
Skjønt... en slik sykkel hadde kanskje gjort susen for meg i ettermiddag, for jeg var skikkelig gåen etter nesten 20 km til fots!😉 Da var det ekstra kjekt å komme "hjem" igjen, til en koselig kveld med Arthur, Eliott, Antonin og Delhpine!

2019 September. Frankrike, 3/9:

Så var jeg i gang!
Oppe før hanen gol, og sto klar på Madlaveien klokka fem!

Lett regn, men ingen problem  med paraply og koffert med hjul. Flybussen var i rute, og flyet likeså, både til Oslo, og videre til Paris. Tenk å lande i Paris før klokka elleve på formiddagen! 👏 Gikk forventningsfull til AVIS-skranken, og fikk etterhvert bilen som skal være min følgesvenn de neste 3 ukene. En ganske ny Opel Corsa, uten en skramme... og som jeg snart fant ut var både kjekk og enkel å kjøre.

Alltid litt spennende likevel å kjøre ut fra flyplassen, for GPS' en tar jo ikke inn satellittsignalene der bilen står... en må ut i friluft først! Hva hjelper det da at jeg har lagt inn ruta fra flyplassen til Ville d'Avray på forhånd? Så ut på veien bar det, og jeg prøvde å finne riktig himmelretning. For GPS-dama sa jo: "Kjør mot sør!" Etter et par runder i første rundkjøring, fulgte jeg lydig hennes kommando, og var på (rett) vei! Mitt første stopp var altså hos Delphine og familien hennes i Ville d'Avray, en forstad vest for Paris. Dit kom jeg uten problem, men parkeringsplass?? Fullt overalt, selv om jeg kjørte både 2 og 3 runder rundt nabolaget. Jeg endte på en liten parkeringsplass et stykke unna, og selv om den ikke var gratis, var det både praktisk og greit å stå der!
Det ble et hjertelig gjensyn!

Arthur og Eliott har vokst mye siden jeg så dem for et år siden! Herlige unger, som begge er blitt skolegutter! 3 år og skolegutt... i Frankrike. Tror jeg holder en knapp på det norske skolesystemet, jeg! 😉 Det ble både kortspill med guttene og hyggelige måltider før sengetid. Og dette hjemmet har virkelig "sans for Norge"... bare se! (Kjøpt på Fretex, sa Delphine!)

Første dag er over... og jeg er såre fornøyd og glad, takket være gode venner som tar så vel i mot en vagabond som meg!😍

2019 September.... ny tur til Frankrike! :-)

Tro det, eller ei, nå reiser jeg til Frankrike igjen! Same procedure as (nearly) every year! Det blir med bil, i år som i fjor, for jeg skal en skikkelig rundtur, i løpet av disse 3 ukene. (Det ville blitt både for langt og lenge, dersom jeg skulle brukt sykkel. Men har ikke gitt opp håpet om en siste, lang sykkeltur (før jeg blir 80! ;-). Får satse på neste sensommer!)
Men til saken:
Tirsdag 3/9, grytidlig om morgenen, tar jeg flybussen til Sola. Via Oslo, går turen til Paris og Charles de Gaulle-flyplassen. Der har jeg vært før, og der har AVIS (forhåpentligvis!) en bil stående klar til meg. Jeg setter umiddelbart kursen vest-sørvestover, og satser på at GPS-en leder meg problemfritt til Ville d'Avray, der Delphine og familien bor. Gleder meg veldig til å møte dem igjen, og er særlig spent på å se hvor store guttene har blitt! Arthur har startet på sitt andre skoleår!
Etter et par dager hos dem, går ferden videre sørvestover, og jeg skal fortelle mer om reisen og mennesker jeg møter, etter som dagene går.
Så.... vil du være med, så heng på! 😀