2019 September. Frankrike, 7/9:

En ny dag på slottet i Beaumont, like kjekk og like interessant som de andre jeg har opplevd her! Ikke vet jeg hva det er, men jeg sover bedre her, enn de fleste andre steder! Tykke murer sørger for at ikke en lyd når inn til meg på rommet, og svære slåer for vinduene gjør det mørkt og behagelig. Kanskje må jeg få meg noe tilsvarende der hjemme?😉
Den franske frokosten kan inntas uten store ritualer, så jeg kommer som regel dinglende ned på kjøkkenet mellom 8.30 og 9.00. Da er Isabelle og Alain for lengst ferdige, men vi får oss alltid en hyggelig prat før dagens gjøremål. (For min del er de riktignok svært få, selv om jeg prøver å hjelpe til som best jeg kan!) Alain hadde vært ute på jakt før frokost i dag, han!
Lunsjen i dag var sammen med Dominique (sønn i huset), Ayla og deres 2 herlige gutter, Ferdinand og Pierre. Ayla er opprinnelig fra Sveits (eller var det Østerrike?😱), så guttene snakker flytende, både  tysk og fransk. Morsomt å høre dem snakke tysk med moren, og fransk så snart de snudde hodet mot oss andre!

Etter lunsjen tok jeg turen til Illiers- Combray, og besøkte Marcel Proust-museet. Arne og jeg var der i 2016 også, men artig å gå gjennom det lille huset til "tante Leonie" enda en gang. (Museet skal forresten stenge i 1 1/2 år frå neste sommer, så sånn sett var det i grevens tid.)

Fikk forresten en hyggelig halvtime på fortauskanten der, for jeg kom i prat med et eldre par i sykkelklær, med full oppakning på syklene sine. Da er det selvfølgelig naturlig for en ihuga syklist som meg å spørre om hvor de er på vei!😉 Og svar får jeg alltid.... og like ofte spørsmål tilbake! De var fra Wales, hadde startet i Paris, og var på vei til St. Malo. Litt samme opplegget som meg, med 70-80 km/dag, og overnatting på Gîtes eller enkle hoteller. De hadde litt av en start, forresten, for da de kom ut fra hotellet i Paris om morgenen, var syklene deres borte! Forsvarlig låst, med 2 kraftige låser.. til ingen nytte!😱 Så da ble det politi, forsikringssak, og kjøp av nye sykler. Men godt humør hadde de, og en hyggelig prat ble det!

Alain hadde anbefalt meg å besøke et Militærmuseum i nabobyen Thiron-Gardais, og jeg tenkte at det var et greit stopp på veien tilbake. Men der var det andre boller, skal jeg love! Da jeg nærmet meg den lille byen, ble jeg møtt med biler overalt... på parkeringplasser, langs veien, og på gressplener! Hva i all verden var dette?? Jeg fant til slutt en ledig flekk langs en sidevei, og spaserte nysgjerrig nedover mot museet. Og der, midt på den store plenen ved klosterhagen ser jeg en anselig samling av gamle biler!! Det viste seg å være én spesiell racerbil-modell, "Alpine Renault", som ble produsert på 50 og 60 tallet. Og her var det virkelig entusiaster som holdt hus! Stort sett eldre, gråhårete menn, som klappet kjærlig på panser og ratt, og som virkelig hadde dagen!👍 Morsomt å observere. Og  plutselig var klokka seks... og museet stengt! Så i stedet for "Militærmuseum" ble det altså "Bilmuseum"! Kanskje like greit?😉

Vel tilbake på slottet, ble det koselig og velsmakende middag sammen med de to gamle (omtrent på min egen alder!), og nå er jeg snart klar for en ny natt "dans la Chambre Roosvelt".