Da jeg kom tilbake, var Agnès kommet, og det ble et hjertelig gjensyn! Agnès som bodde i Stavanger, og var min eminente fransklærer på Institut Français våren 2016. Hun er dessuten den opprinnelige årsaken til at jeg sitter her, på kjøkkenet på slottet i Beaumont-les-Autels! Herlig dame, med en fantastisk evne til formidling, som jeg nyter godt av hver gang vi er sammen!
Vi gikk, som du ser, en tur i nærområdet, men først fikk jeg hilse på både mannen Pierre, og Marthe, hun som Celeste og jeg møtte i Paris i mai. Koselig gjensyn!
Lunsjen her er et kapittel for seg! Isabelle står på i timevis der ute på kjøkkenet, men så blir det nydelige måltider også! Og praten går rundt bordene! Her har forresten (mange!) norske barn noe å lære... de sitter fint på plassene sine, spiser fint, og prater hyggelig sammen. Og det er nesten rørende å se hvor flinke de store er til å ta seg av de små!
Søsken og søskenbarn i skjønn forening!
Og praten går rundt "voksenbordet" også!
Etter kaffen fikk jeg være med på bjørnebær-plukking! Sammen med Pierre, Agnès og Laurence (Agnès' eldste søster), tok vi med oss hvert vårt spann, og dro av gårde langs veien til Miérmagne. "Høyt henger de, og stikke gjør de!" ;-) Men vi fikk da tak i et par-tre liter. Pierre hadde med en stokk, og den var hendig når han ville ha tak i bærene som hang litt høyt!
Tilbake til slottet og hagen, var det tid for adjø for denne gangen.
Tenk, så heldig jeg er som har fått nye, gode venner så seint i livet! :-)
Men nå skal de tilbake til Paris, mens jeg blir over her alene, til i morgen tidlig. Da bærer det sørover. Første stopp er i Marolle en Sologne, der jeg skal besøke Colette, mor til Elisabeth (som også er en koselig fransk venninne fra opphold i Stavanger, men som nå bor i København.)
Så nå er vinduer og dører behørig boltet og låst, og jeg kjenner at senga kaller. Det tar på å snakke fransk hele dagen! ...Men du, så gøy det er!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar