Sov både godt og lenge i den gode senga til Maëlle! Stille i huset, men etterhvert hørte jeg en livlig samtale mellom Beryll og Lou-Ann. De lekte så fint der ute på gangen! Hadde dekket bord, og det satt også en liten baby i en av stolene. Hun heter Apolline! (Og det heter jo en av helgenene i kapellet i Beaumont, også!) De leker stort sett veldig fint sammen. Moro å se og høre!
Mens vi satt og spiste frokost ute i hagen, ringte det på... og en god arbeidskamerat av Pierre Adrien ringt på døra. Han kjørte tilfeldigvis forbi! Hyggelig prat ble det, ikke minst fordi han hadde bodd i Stavanger i 4 år.. på Hinna! Artig sammentreff.
Apropos frokosten: Jeg vet at jentene i denne familien har et spesielt minne fra Norge, et minne som de synes smaker ekstra godt(!) Og det gjør jeg noe med når jeg har sjansen!
Så i kofferten hadde jeg med noen "slike minner". Smilene til de jentene når de får en tube kaviar (helt for seg selv!) er gull verdt!!
Men Blandine er ikke den som lar meg sitte i sofaen og kjede meg! 👍 Hver gang jeg har vært her, har de funnet på såå mye kjekt og interessant! Vi har besøkt den store attraksjonen i Nantes: "Le grand Éléphant", og jeg har vært med til stallen, og sett ungene ri. I dag hadde hun bestilt en guidet tur i Nantes sentrum, og dermed kjørte vi av gårde for å gå 2 1/2 time, med guide foran oss. Hun var SÅ dyktig!! Pedagog var hun på flere enn en måte, for hun var så oppmerksom på de 2 (eneste) jentene i flokken. Husket til og med navnet på dem begge, og inkluderte dem i samtalen. Bravo! Vi fikk en innføring i Nantes' historie, både gammel og nyere. Lærte om "Château des ducs de Bretagne", historien om elvene i Nantes (som omsluttet hele byen i starten. Men som nå (delvis) ligger i rør under store bygninger!). Vi gikk også gjennom "Le passage Pommeraye", en imponerende shoppingarkade fra 1840-årene. Kjempeinteressant!
Men denne kroppen er ikke som den var... En sliten i rygg og et (ventre) kne gjorde det ekstra godt å komme tilbake til Orvault, og legge seg strak ut på senga en times tid!
Men dagen var jo ikke slutt med dette! I kveldinga plukket Pierre-Adrien oss opp ved huset, og så bar det av gårde igjen. Denne gang hadde de funnet et supert sted nede ved Loire, der vi satt ute og spiste og koste oss etter alle kunstens regler! Opprinnelig var dette en fabrikk for skipsindustri, men er nå bygget om til et svært spesielt og artig spisested! Heldige meg, som får oppleve alt dette! Får sitere det jeg skrev på Facebook: ... vi spiste og pratet, slik bare franskmenn kan det! Ingen sladring om naboens gjøren og laden der i gården... men en vettug samtale om mange viktige (og noen mindre viktige!) emner.... Godt jeg kan ty til engelsk, når det blir litt for komplisert å uttrykke seg på fransk!"
Men uansett hvor kjekt jeg har det... sliten i hodet blir jeg når kvelden faller på! Da er det godt å komme i seng, både for å hvile topplokket, men også for å hvile ryggen!
Takker og bukker så dypt jeg kan for dagens opplevelser. Mest takker jeg selvfølgelig den herlige familien her, men er samtidig evig takknemlig til Alliance française i Stavanger! For uten den institusjonen hadde mine turer i Frankrike vært noe helt annet! 😉
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar