Sov skikkelig godt (for en gangs skyld!), og hadde ingen problem med å komme meg i dusjen, og ned til frokosten i tide. Herlig sommervær i dag òg, så frokosten ble inntatt utendørs i den koselige hagen her. Og jammen tror jeg at jeg har fått "franske frokostvaner", for nå holder det jammen med en baguette og litt syltetøy (+litt ost, da!) Men kaffe må jeg ha, uansett hva som befinner seg på tallerkenen! Café allongé er det franske svaret på "vanlig norsk kaffe"... og det går det mye av til denne farende fanten! I dag skulle jeg sørover til Pau, og jeg (nei, Google Maps var det som..) fant veien dit. 😉 Jeg prøver å unngå de betalte motorveiene (Péage), for jeg får sett mye mer langs mindre trafikkerte veier. Og dessuten er det lettere å stoppe, hvis jeg ser noe interessant! Dessuten er kvaliteten på de "vanlige" veiene i dette landet stort sett milevis foran kvaliteten på veiene der hjemme. Med andre ord: For en som elsker å kjøre bil, er dette landet i toppklassen!
Men jeg kan jo ikke kjøre bil hele tida, selv om det er aldri så kjekt. Da ville jeg jo ikke fått med meg alle de "gylne øyeblikkene" som har kommet som perler på ei snor! Og jammen kom det ikke et nytt slikt "øyeblikk" rundt neste sving, også!
Etter ca. 30 mil svingte jeg inn mot Pau. Der parkerte jeg ved et stort, flott hus i en stor hage.... og ble tatt i mot med åpne armer av enda en fransk familie, som jeg ble kjent med i Stavanger! Tenk hvor heldig jeg er som traff disse flotte menneskene hjemme "hos meg" i Stavanger.. og som jeg nå kan besøke i sine hjem her i Frankrike!
Her fikk jeg nok en super kveld, denne gang sammen med Elisabeth, Eddy, og de to tvillingene. De hadde laget et utsøkt måltid, og desserten smakte også kjempegodt! Gjett hvem som hadde laget den? Jo, det var Emil, det! En saftig eplepai med is til. Bravo, bravissimo!
God mat, og en lang, god fransk prat. Og til slutt: en god seng. Hva mer kan en frankofil gammel dame ønske seg? Kommer ikke på noe, jeg!😉
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar