Det blir visst litt i "hytt og vær" med oppdateringen av denne bloggen min, så du får være tålmodig når jeg hopper over en dag, i blant! I går kveld var jeg så trøtt da jeg kom inn dørene at senga var det som fristet mest! Men dagen var kjekk, den! Ikke at det ble så veldig mye fransksnakking, men det kan jo være kjekt å få snakket litt norsk, også!
Jeg satte meg i bilen i 10-tida, for jeg hadde en lunsjavtale i en badeby øst for Perpignan, i Canet-en-Roussillon i dag. Årsaken til denne turen? Jo, det er en litt artig historie! Jeg har besøkt skolevenninne til min søster Edel! Hun er fra Molde, men har bodd i Frankrike siden hun kom hit som student i 1960! (Har vært gift med en franskmann, og det er jo ofte årsaken til at mange norske "au pairer" blir værende i dette landet!) Nå bor hun i Perpignan, etter mange år i Paris. Jeg har hatt en del kontakt med henne på FB, og nå passet det å møte henne "face en face". Ikke mer enn 8-10 mil i luftlinje dit, men jeg tok en liten "sight-seeing" på veien sørøstover, og tilbake nordvestover. Hadde funnet en parkeringsplass på Google Maps i forveien, og hadde ingen problem med å finne fram dit (for et fantastisk hjelpemiddel det er!👍 Hadde nok slitt mer på bilturen min, uten den appen!).
Noen meter fra parkeringsplassen, på Place Méditerranée sto Eva og ventet på meg! Det ble et hyggelig møte, og hun hadde bestilt bord til oss på "O pieds Nus" (Nakne føtter!) helt nede på stranda. Jeg beholdt skoene på!😉 Det smakte med en deilig lunsj, og vi hadde et par timers hyggelig prat (på norsk! Romsdalsdialekt, til og med!), før jeg satte meg i bilen igjen. Det fristet (nesten!) med et bad i havet, men badedrakten lå jo igjen i Lagrasse! Jeg tok motorveien nordover mot Narbonne, også vestover til Corbières-Lezignan, før de siste 20 kilometrene hjem. Der er nemlig "handlesenteret mitt"! Jeg fikk med meg både "frukt og grønt" og mere til, derfra. Så jeg hadde et solid lass i sekken fra parkeringsplassen og bort til huset! "De innfødte"(!) har lov å kjøre helt til huset, men det er både smalt og humpete, så jeg unngår det, så sant jeg kan!
Jeg var skikkelig trøtt etter en lang dag på farten, så bloggen fikk altså vente til i dag! ..Og her sitter jeg på den lille kaféen ved klosteret og skriver! Her er skyggefullt og fredelig (særlig etter at en italiensk storfamilie gikk sin vei! Det var rett før de to små guttene satte seg på bordet mitt!), og med en kopp kaffe og litt peanøtter kan jeg sitte her så lenge jeg vil!
Men nå er det snart på tide å pakke sammen, for om en times tid har jeg... enda en avtale! Kanskje orker jeg skrive dagens epistel senere i kveld? Hvis ikke, får du se etter i morgen!
Turen sørover gikk på smale, men fine, asfalterte veier, via Durban(!)-Corbières på D27 og D127...Men fikk tatt et bilde fra parkeringsplassen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar