Hjelpes for en steikende varm dag!😱 Har sjelden vært så glad for å komme til målet som denne søndagen! 65 km i steikende sol tok jammen på en gammel kropp! Jeg var helt ferdig da jeg endelig kom i mål! Og den iskalde dusjen kunne jeg gjerne betalt noen ekstra kroner for!
Men la meg begynne med begynnelsen. God natt i Saint-Macaire, og en koselig prat med vertinna etter frokosten. Hun ga meg et kart over sykkelrutene langs kanalen, og det hadde jeg god nytte av underveis.
Når sant skal sies, er sykling langs kanaler i Frankrike ganske så ensformig... Fascinerende i starten, og jeg tok mange bilder av vakre, majestetiske tær, og en "stille flyter Canal de Midi". Litt morsomt at jeg "hadde følge med" den samme båten omtrent hele veien østover! Jeg tok den raskt igjen, etter mine små drikkepauser underveis. Men når jeg hadde syklet 40-50 km syntes jeg det var nok trær.. Glad da jeg endelig kom til en "vanlig D-vei!" Fikk litt problemer meg væskebalansen i dag, for jeg hadde ikke tatt med meg nok vann. Men så var det noen hyggelige franskmenn som tipset meg om at jeg kunne fylle vannflaska på campingplassen "deres". Det gjorde susen! En annen ting er at jeg ikke blir sulten, når det er så varmt... Men energi trenger en jo, så jeg var ganske "vissen" da jeg landet i det koselige Maison Duffour i sentrum av Tonneins. Vertinna tilbød å lege en salat til meg, og jeg tok i mot tilbudet med stor glede. Og gjett om det smakte godt, ... etter en lang, kald dusj! Tomatsalat med egg og melon.. herlig!!
Men denne dama, som er en skikkelig natterangler der hjemme, slokner før klokka 23 om kvelden... så nå er det bare å komme seg under dyna (dvs. lakenet!) Satser på at temperaturen er litt lavere i morgen.... vertinna sa i alle fall så!
ps. Om dagen i dag ble både varm og strevsom, har det likevel vært en kjekk dag! Jeg fikk nemlig flere koselige samtaler på veien! Først et ektepar, der kona hadde hatt slag, og de gikk daglig tur langs kanalen, for å trene henne opp igjen. Hun hadde fått lammelser høyre side, og høyre fot, men det hadde heldigvis ikke gått utover taleevnen!
Litt lengre sør ble det en prat med et par som sto og låste syklene sine ved en kafé ved elvebredden. Vi begynte på fransk, men så hørte jeg en aksent... Er dere danske? spurte jeg... Og det var de... fra Helsingør! Da ble det jo enda enklere med en lengre, hyggelig prat!
Så var det de 3 mennene på telttur, som hjalp meg med å finne vann! Koselig prat med dem, òg!
Og til sist, dette hyggelige og hjelpsomme vertskapet her på hotellet! Sykkelen står til lading, vertinna har fylt vannflaska mi, og satt den klar i kjøleskapet til i morgen. Med et hyggelig ønske om en god natt, har jeg lukket døra mi, og satser på en skikkelig kroppslig "restaurering" til i morgen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar