Dag 5, sammen med Jorun, fra Narbonne til Béziers.
"Ingen kjenner dagen før solen går ned" ... I dag passer det ekstra godt å sitere min kjære pappa (egentlig var det vel ikke han som "fant opp" sitatet... Men det var han som sang strofen både titt og ofte, der hjemme. Bernhard Severin Ingemanns salme Lykksalig, lykksalig, slutter nemlig slik.
Du skal få høre hvorfor etterhvert!..
.
Det har vært en fin dag, uten regn, og med god temperatur!👍 Jeg brukte Google Maps en periode, og vi fikk noen kilometer på en god, asfaltert D-vei. Koste oss på veien sørøstover!👍🚲
Men så gikk traséen langs kanalen igjen... Og der var "veien" like smal og humpete som i går... Tross traséen holdt vi oss i alle fall på sykkelen hele tida!🙏😉 (Det gjorde jeg nemlig ikke i går!😱 Hadde et skikkelig "svalestup" i gjørma ved kanalen, og slo meg "både her og der"! Forslått, men heldigvis ingen brudd, så jeg syklet trøstig videre! Men det var igår.... )
Og i dag, da vi syklet på denne "festlige" traseen langs kanalen, så sa det plutselig "pang" i høyre akilles på denne dama!🙃 Den har jeg hatt betennelse i flere ganger, men ikke brudd eller brist (såvidt jeg vet!🤣).
Så dette var en ny opplevelse! Vondt er bare fornavnet... Jorun, sykepleieren kaller det "partiell ruptur". Så har jeg lært det uttrykket, også! ;-)
Når dette kommer i tillegg til meniskproblemet i venstre kne(!), så sa jeg ja takk til tilbud om skyss den siste mila inn til byen.
Hvordan det gikk til? Joda, bare hør! Vi har fått god kontakt med et hyggelig ektepar som bor i Tyskland (han tysk, hun fransk!), der han har fått problemer med en hofte (og et kne!). Dermed kjører han bil, mens hun sykler!😉
Og da vi traff dem langs kanalen, tilbød de at jeg kunne sitte på med han i bilen, mens Jorun syklet med kona!😊
Som sagt, så gjort, og jeg kom helskinnet fram til "hotell Imperial", midt i byen her! Tror det var en klok avgjørelse... Og underveis hadde vi en hyggelig prat, på en blanding av tysk og engelsk!
I morgen får jeg sitte på med arrangøren av denne turen (Rückenwind Reisen) fram til Sète, så da endte altså sykkelturen min her i Beziers....
Får trøste meg med at selv om det ikke blir sykling de siste 65 kilometerne, står det 550 km på sykkelcomputeren. Det er jo en tur hjemmefra og til Oslo, i alle fall! 😉
Litt ergerlig å ikke få med seg den siste, vakre biten, men trøsten får være at i området rundt Sète syklet jeg både titt og ofte, da jeg bodde der i 2016. Så... jeg har sett det før!
Jorun får heldigvis følge med et hyggelig par fra Østerrike, så hun sykler ikke alene det siste strekket.
Uansett... vi kom til Beziers begge to! I kveld har vi vært ute og spist en nydelig middag på en restaurant i nabolaget. Andebryst og lokal vin. Gjett om det smakte!!👍👏
I morgen er målet Sète, der jeg bodde en måned i 2016. En sjarmerende by ved Middelhavet. Gleder meg til gjensyn, både med byen, og folk jeg ble kjent med den gangen! Kanskje de husker meg igjen?😉😘
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar