Så nå har jeg altså landet i Lagrasse, og kan bare VÆRE!👍 Ikke at jeg ikke "har vært" de foregående 26 dagene, men det har stort sett gått i ett.. med opplevelser av svært ulike slag. Alle har sin sjarm, og ingen ville jeg vært foruten (kanskje bortsett fra den détouren på 10 km langs Seinen, med sykkelen på slep!😱😂). Jeg har bare gode minner fra møter med mange ulike mennesker. Det gjelder både ukjente og kjente på veien min sør og østover i dette landet. Stoppene hos mine franske venner setter jeg særlig stor pris på! De vet ikke det beste de kan gjøre for meg, og er alltid på tilbudssida. Jeg er dem stor takk skyldig, alle sammen! Så når jeg "okker meg" over at jeg blir sliten av all fransksnakkingen og tenkingen, er det noe jeg likevel ikke ville vært foruten! Har prøvd å gi noen glimt av disse møtene i tidligere blogginnlegg fra denne høstens eventyr.....
Møte med mennesker er selvfølgelig det viktigste og kjekkeste på en slik reise. Men jeg hadde ikke orket å være en måned på tur, uten tid for meg selv! Jeg er nok ikke konstruert for å være sosial .. hele tida!😉
Derfor er det ekstra godt å lande her i Lagrasse! Her har jeg tid til å lese, skrive, lytte på podkast, spasere... og tenke på hvor privilegert jeg er, som har mulighet til et slikt eventyr i mitt 79. år!👍
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar