Senere kom Elisabeth, som skulle stryke tøy og gjøre rent. Hun er en veldig koselig og pratsom dame,...men snakker i forteste laget for meg! ;-) Jeg må virkelig anstrenge meg for å holde følge, så god trening er det, utvilsomt!
Senere tok jeg bilen for å mimre litt om sykkelturen, igjen! Jeg passerte disse traktene omtrent for nøyaktig to år siden, og moro å se hvor mye jeg husket. Alle veiene gjennom skogsområder kunne jeg ikke skille fra hverandre, med alle de gode stoppene på barer og kaféer, DE husket jeg! Forresten, en artig ting jeg la merke til på turen i dag, ...det var mye mer kupert her, enn jeg husket! Konklusjon: Jeg måtte visst ha blitt i god form på veien sørover fra Danmark! (Skulle nå forresten bare mangle, etter 200 mil!) Ett av de stedene jeg gjerne ville stikke innom, og si takk for sist, var på Restaurant "Le lapin maigre", i nærheten av Lanneray. Der var vertinna så elskelig og hjelpsom den gangen. Jeg kom (som vanlig!) for sent til déjeuner, og kjøkkenet var stengt. Men hun laget både omelett og dessert til meg! Herlig for en sulten syklist på en "øde landevei"! Men se, hva som møtte meg... Restauranten stengte 30. juni i år... Du som forstår fransk, får lese årsaken. Slik er det dessverre ikke bare her i Frankrike. Utkantene strever med å overleve.
Det ble, som sagt en mimredag, som ble avsluttet med rødvin og en Quiche Lorraine, kjøpt på Intermarché'en, og varmet i komfyren. Fortært utendørs i 20 graders varme, mens kveldslyset forsvinner ...IKKE sakte, men sikkert!
Blir så fascinert av disse brune, vide landskapene!
Her var jeg altså den 16/9- 2014 :-)
Og her var jeg også den 12/9- 2016
Restaurant "Le Lapin maigre". Morsomt navn, men ingen morsom endelikt..
Restaurant "Le Lapin maigre". Morsomt navn, men ingen morsom endelikt..
Rørende avskjedsbrev på inngangsdøra....
På kjente trakter!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar