Dag 35, 29/09: Beaumont les Autels og lunsj med gartnerekteparet

Min gode venninne Marte sier mye klokt, men i blant nøler jeg med å tro helt på det hun sier... ;-) Nå lurer jeg faktisk på om jeg må begynne å tro på noe hun har sagt en del ganger: "Vi får den søvnen vi trenger. Vi tar igjen "det tapte" når det er tid og rom for det"... Noe i den duren sier hun, og i morges måtte jeg gi henne rett! I går sov jeg vel 2-3 timer, men i natt våknet jeg ...etter 10!! Gjett om jeg skvatt da jeg så på klokka! Et godt bevis på at jeg er på bedringens vei, og at hosten ikke plaget meg synderlig sist natt! Herlig!!
I dag hadde jeg invitert gartnerparet til déjeuner på den lokale restauranten her. De bor i sidefløyen på slottet, og er såå hyggelige! Særlig snakker jeg mye med Elisabeth, som er det blideste og det mest hjelpsomme menneske som tenkes kan! Var litt spent på denne lunsjen, for mannen har jeg bare snakket med i forbifarten, og de snakker svært fort, begge to... Men jammen ble det et par koselige timer på "Restaurant de la Halle". Når gartneren snakket litt for fort og vanskelig for meg, trådte Elisabeth til og forklarte: "C'est à dire...", og så forsto jeg det også! ;-)
Ellers har jeg brukt dagen til en tur i nærmiljøet, har tatt mange bilder, og pratet med noen "innfødte" på min vei. Og så har jeg begynt å forberede avreisen herfra på lørdag morgen. Vasket klær og sortert tøyet mitt...... Har en diger koffert som må pakkes, og en del som skal skrives og dokumenteres! Toget mitt går klokka 8.18, og før det skal jeg fylle diesel, levere leiebilen, og komme meg derfra til stasjonen. Så det blir tidlig opp på lørdag!
Men først er det fredag, og om ettermiddagen kommer vertsfolket mitt tilbake fra Paris. Jeg gleder meg til en kveld sammen med dem, ....den siste, for denne gang!

 Jeg har sjelden sovet på et så eksklusivt putevar! Nydelig håndarbeid!

 Blomstring i september. Cyclamen/alpefiol i Perche-regionen

 Også de vakre rosene i parken blomstrer ennå..

De to hønene til Alain får spasere fritt hver ettermiddag. 

Om kvelden går de pent, og helt av seg selv inn i buret sitt!

Slik ser ankomsten til landsbyen ut for den som kommer fra vest.