Jeg skulle jo på franskkurs i dag, og pakket sekken i morges med alt som jeg tenkte jeg kunne få bruk for i en slik setting. Så sekken ble full den, og ganske tung. Men sekk er jeg vant med, så jeg tenker at det bare er en ekstra gevinst til trimmingen min! ;-)
Av gårde i ellevetida, og var først innom Turistkontoret for å melde meg på en omvisning på "La Criée" på mandag. Det er et stort fiskemottak, som skal være verdt et besøk...når en er i en ekte fiskerlandsby!
Av Christiane hadde jeg fått anbefalt en økologisk restaurant nede ved en av kanalene ("BIO La part des Anges"), men den har vært stengt de andre dagene når jeg har gått forbi. I dag lyktes det, og jeg spiste en god (og sikkert veldig sunn! ;-) lunsj. Så godt ut, ....og smakte ikke verst, heller!
Etterpå var det på tide å ta turen bortom kurslokalet.. Og jeg hadde nok rett i mine bange anelser...for det var omtrent bare hijabkledde damer der, og det 3. nivået (det høyeste!) som jeg skulle være på, liknet mer på 8. klasse-nivå ved juletider hjemme i Norge.. Så jeg sa pent takk for meg, og spaserte glad og fornøyd av gårde... med uforrettet sak!
Hva skulle jeg så finne på? Ut og gå, selvfølgelig! :-) Disse franskmennene er veldig stolte av sine berømte sønner og døtre, og jeg har skjønt at sangeren og poeten George Brassens tilhører denne kategorien! Når han så er en ekte sønn av Sète, må en selvfølgelig besøke gravstedet hans!
Men han ligger gravlagt på kirkegården "Cimetière de Py", på vestsida av "øya", og ikke på "Kirkegården ved havet", i nærheten av der jeg bor. Litt langt å gå begge veier, så jeg tok bussen ut. Jeg liker kirkegårder, og går ofte innom dem når jeg er på reise. Her er familiegravsteder på rekke og rad, med mange vakre ord og minner om dem som er borte. Og så alle disse kunstige blomstene...
er nok en dyd av nødvendighet i dette varme og tørre klimaet.
Jeg hadde litt vanskelig for å finne gravstedet, men så oppdaget jeg en hel flokk mennesker som sto litt lenger borte. Ganske riktig... der sto det en guide og fortalte både lenge og vel om denne poeten og sangeren, George Brassens, som av franskmenn nå nærmest sees på som et ikon. Så lærte jeg noe nytt i dag også! ;-) Været var mildt og fint, så jeg tok turen opp til Pierres Blanches, og videre opp til Mont St-Clair. En bratt, men flott tur gjennom den kommunale skogen, og langs "Chemin des Pierres Blanches" opp til utsiktspunktet ved Chapel de Salette. Vakkert her, i kveld også!
Christiane hadde fortalt at det går en trapp helt fra toppen av Mont St-Clair og ned til kirka ved "kafeen min", og den fulgte jeg nedover. Skal love deg at den var bratt!! Var så glad for å være nede, at jeg spanderte på meg et glass rødvin på "Bar du Plateau" som premie! ;-) .....før jeg dro hjem til Mac'en min!
Déjeuner på "La Part des Anges". Sunt og ...litt godt! ;-)
2 CV'er overalt, men ikke alle er så fargerike som denne!
Dette er altså gravstedet til den berømte George Brassens..
Skogsveien opp til "Pierres Blanches" var brattere enn den ser ut!
En hyggelig ung dame tok den obligatoriske "selfien" på Mont St-Clair.
Bratt nedover trappene mot byen..
... i solnedgangen.
...og like bratt oppover!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar