Så avslutningen ble altså fransk! Men dagen startet med god, norsk frokost. Kaffe, kokt egg, med dertil hørende brød og tomater. Eg god start på dagen!
Så bar det av gårde på sykkelen. Jeg ville prøve veien nordover i dag, og tenkte det passet med en stopp i Frontignan. Startet optimistisk på en vei som var merket "Frontignan par vélo", og det gikk bra en hel stund! Men så var det plutselig slutt, og jeg sto midt i et veikryss, med "forbudt for syklister og gående"... Da er Google Maps god å ha, så jeg fant en alternativ rute. Dessuten fikk jeg hjelp av en hyggelig dame, som forklarte veien det siste stykket inn til byen. Her tenkte jeg det passet med lunsj, men som jeg fortalte i går... déjeuner serveres sjelden etter klokka 14.00 i dette landet. Da stenger de kjøkkenet på de fleste restauranter, og det er bare drikke å få! Prøvde to-tre forskjellige steder, uten resultat. Tenkte at jeg får vente til jeg kommer tilbake til "turiststedet Sète", for der får en mat "hele døgnet"! Men så syklet jeg tilfeldigvis forbi "L'epicurien", en liten, koselig restaurant. Spurte om det var mulig å få en salat eller lignende, og svaret var, selvfølgelig skal du få det! Som sagt, så gjort... en nydelig "Salade aveyronnaise" kom på bordet! Den hyggelige franske kelneren hadde både glimt i øyet og en morsom replikk. Etter en stund kom den like hyggelig kokken ut og spurte om alt var bra. Det var det jo, og så spurte hun om jeg var belgisk... Nei, jeg er norsk, sa jeg. "Og jag er svensk!", svarte hun! Så ble det selvfølgelig en lang, hyggelig prat ut av det, også! :-) Hun hadde bodd der i 13 år, og hadde nettopp overtatt restauranten etter mannen sin. Artig møte!
Hjemturen ble atskillig enklere, for den hyggelige svenske restauranteieren viste meg hvor jeg kunne sykle... langs kanalen helt tilbake til Sète! Litt kjølig trekk fra nordøst i dag òg, så det var fint med en tynn vindjakke. Men sola skinte fra skyfri himmel!
Vel hjemme fikk jeg lastet opp bildene fra dagens tur... og så fikk jeg jo besøk! :-)
I morgen er siste dagen med sykkel, så jeg får vel finne meg en tur da også. Får se hva jeg får lyst til!
Det er så mange kanaler her...
...at jeg blir helt retningsvill i blant!
Må ty til kompasset (eller sola!)...
... så går det bra (enn så lenge! ;-)
Kjekt med slike gatenavn, for en musikkelsker!
Ikke rart jeg smiler, for dette var virkelig en nydelig salat...
... laget av en koselig svensk, ung dame!
Etter tips fra den svenske damen, fant jeg stien hjem, langs kanalen
(Du ser Mont St. Clair i det fjerne).
Og sannelig fant jeg ikke en ny street art..to kvartaler hjemmefra!
Det ser berre fantastisk ut😊
SvarSlett