fredag 8. september 2017

SYKKELTUR PARIS-SJPP. Dag 11, 8/9:

"I'm siinging in the rain!"🎶😲 ..Forresten vat det umulig å synge, for jeg hadde mer enn nok med å holde meg fast i styret, og tråkke det jeg var god for, for vinden må ha vært minst kulings styrke!😱 Sammen med like kraftige regnbyger gjorde det deler av turen i dag til en skikkelig treningsøkt!😜
Men jeg er like hel, og har hatt en fin dag på vei mot sør. Regntøyet mitt kan jeg ikke få lovprist nok...Det er helt supert, og holder tett, samme hvor kraftig det pøser ned! Men selv om det regnet og blåste stikker og strå, så var temperaturen helt ideell! Trengte ikke en gang hansker i regnværet! Men værmeldinga lovet enda kraftigere regnvær i kveld, så jeg avsluttet dagen i Châtellerault, selv om jeg hadde tenkt meg et par mil lenger. Heldigvis ser det bedre ut i morgen!
Dagen startet med en hyggelig frokost sammen med det nederlandske ekteparet. Med sine el-sykler kom de nok atskillig leger enn jeg denne dagen. Stoppet i Les Ombres for å se etter et lunsjsted, og og kom i prat med to svært koselige franske damer (på min egen alder). De ville så gjerne høre både om Norge og turen min, så det ble en ekstra, men hyggelig halvtime på veien min sørover! Vi snakket litt om forskjellen på det å reise alene, og å reise sammen med noen. Begge deler er hyggelig, men det blir to helt ulike turer. Er du sammen med noen, blir kommunikasjonen automatisk mellom de to (eller flere). Er du alene, blir kommunikasjonen mye mer rettet utad....mot dem som er/bor der du ferdes. (Og jeg hadde neppe kommet i så god kontakt med disse to, hvis jeg ikke hadde vært alene!)
De viste meg til en koselig bar/restaurant, og i dag fikk jeg en virkelig GOD og innbydende(!) lunsj! Til og med île flottante til dessert, min favoritt!
Et annet fint møte fikk jeg også på samme stedet. Mens jeg satt og spiste, kom en mann bort til bordet mitt og håndhilste. "Jeg ser du har "pilegrimsskjell" på sykkelen din. Compostelle?" Jeg nikket. Så la han hånden på brystet sitt, og med en liten tåre i øyekroken smilte han, ga meg en klem , og ønsket meg "Bon chemin"!.... Det skal ikke mer til for å gjøre meg både glad og varm om hjertet......og plutselig er både regnet og motvinden lettere å takle!
Nå har jeg bevilget meg en Quiche Lorraine .....og en éclaire til dessert (to av mine favoritter her i Frankrike), og så blir det en tidlig kveld...i Châtellerault!
 Litt opphold, mellom bygene. Svært lokale, så det ut til.
Kan ikke akkurat si at hun er noe vakkert syn, denne dama....
Men regntøy måtte til i dag!

 Île flottante, min favorittdessert i Frankrike!
"Le relais de cheval blanc", hvor jeg fikk den rørende hilsenen på Caminoen.

 Om ikke sola viste seg på himmelen i dag, så fikk jeg desto mer sol i veikanten!
Synes nesten de smiler til meg!

3 kommentarer:

  1. Det der med forskjellen på å reisa åleine og ilag med nokon er eg einig i. Begge deler har sine positive sider, og alt til si tid. Det er kjekt å verta uavhengig, open for alle andre, men også godt å ha nokon å dela opplevingane med.
    Så kva som er best? Kanskje kva som er mogeleg.
    Men som sagt, alt til si tid😊

    SvarSlett
  2. Sant nok, men også avhengig av ens egen innstilling!
    Tøff dag, flott dame med synlig regntøy! Godt å se at været skifter i Frankrike også!
    Nydelig fortelling om pilegrimshilsen... 😘

    SvarSlett
  3. Gode vennene mine....Marte og Elisabeth, som trofast kommenterer denne bloggen min; dere er nå det beste beviset på at det er hyggelig å reise sammen også! Kanskje det viktigste er å ha VALGET mellom de to, og gjøre litt av hvert?

    SvarSlett