Hjelpe meg, for en dag! 😱 Men erfaringen gjennom et langt og rikt liv er at det meste ordner seg...til slutt! Og det gjorde det altså også i dag! Men la meg starte med begynnelsen...Jeg sov opptil flere ganger i natt! ;-) Tenkte så det knakte, og hadde flere alternativ opp til vurdering. Første alternativ er å ta sykkelkartongen til den andre (og større) postkontoret i nærheten, og håpe på en mer fleksibel sjef der....(Hadde allerede sikret meg å få låne sekketralla i "pierrequiroule"-butikken!) Leie bil, og ta sykkelen med til Paris? Remontere sykkelen, og ta den med på toget nordover? Forlenge sykkelturen, og sykle tilbake også? Mange tanker, men få svar...Måtte vente og se om jeg fikk sendt den med posten! Jeg skulle vært filmet da jeg bukserte den digre eska nedover gatene fra det ene postkontoret til det andre, for det må ha vært litt av et syn!😜 Fikk et lite glimt av håp da jeg passerte en koselig eldre kar ved inngangen....Wow, sa han! Men straks var det en streng fransk dame....her også! Dermed røk den sjansen, og jeg måtte pent "sale opp igjen"(!), og gå med uforettet sak! Ferden gikk bort til "pakkemannen", som hadde lovet å montere opp igjen sykkelen for meg. Løsningen måtte være å ta den med på toget, og demontere den igjen, på flyplassen. Kan ikke akkurat si at det fristet! Men så ingen andre løsninger.... I mens måtte jeg videre, og opp til "Pierrequiroule", for å levere tilbake pakketralla jeg hadde fått låne. Jeg takket pent for lånet til den vennlige dama bak disken, og var i ferd med å gå igjen. Så stoppet hun meg, og sa: "Jeg tror vi kan sende den for deg! Jeg vet hvordan det er å reise rundt i verden med sykkel. Finne esker, pakke om, demontere og remontere. Jeg skal hjelpe deg!" Jeg kunne omfavnet henne, så glad ble jeg! Og tror du ikke dama ordnet med hele papirmølla....og så ordnet mannen og hjelpegutten med resten! Gjett om jeg gikk lettet derfra!
Full innsats...for å hjelpe ....
....en takknemlig ...og lettet
....norsk sykkelentusiast!
Takken går ikke minst til
den hjelpsomme og empatiske dama, og hjelpegutten i "Pierrequiroule"
Så var altså sykkelen ekspedert, og jeg syntes jeg var mnst 20 kilo lettere! TGV til Paris ble piece of cake, og jeg fikk det plutselig travelt med å komme hjem! Som tenkt, så gjort....og her sitter jeg! På Comfort hotell, rett ved Charles de Gaulle- flyplassen, og har fly hjem klokka 11 i morgen! Turen har vært et eventyr fra ende til annen, og kanskje bortsett fra de to siste dagene, har jeg bare hyggelige og gode minner! Nå skal jeg hjem og fordøye denne måneden, studere og sortere bilder, og bare være glad for alt jeg har fått oppleve! .....og så blir det nok en liten oppsummering av turen i morgen kveld!
Men en ting er i alle fall helt sikkert: Blir det en ny sykkeltur i Frankrike en gang, kommer jeg IKKE til å bruke min egen sykkel der nede!😜
Velkommen hjem, kjære Ki.
SvarSlett