SYKKELTUR PARIS-SJPP. Dag 9, 6/9:

I dag skriver vi 6. september, og da må jeg først gratulerer mitt kjære barnebarn, Cornelius med 8 årsdagen!🎉🎂🎁 Tida flyr, og den minste av våre 4 barnebarn er alt blitt stor! Hurra for deg!👏
Våknet til nok en fin sykkeldag....med samme motvinden riktignok. Da måtte jeg bare minne meg på hva jeg ble enig med meg selv om i går! Jeg la trøstig i vei, for i dag var Tours målet, ca 50 km lenger vest. Men akk og ve....jeg som trodde denne pilegrimsruta skulle gå langs Loire, hele tida....(og der er det jo flatt!😱😱) Men for å unngå hovedtrafikkårene, har de lagt sykkelruta opp(!) til de små landsbyene langt fra elvebredden. Så det ble en del leiing av sykkel, i dag òg! Men god tid har jeg, og fint vær har jeg også.....så ingen grunn til å henge med leppa!
Kom til Amboise akkurat i passe tid til lunsj, og der fant jeg jammen et Crèperie! Min favorittspise i Frankrike! Bestilte dagens "formule"...Galette til hovedrett, og crèpe sucré til dessert! Om jeg ble mett? Ja, det ble jeg!😉 Det ble forresten en ekstra hyggelig lunsj her, for på nabobordet satt det et par ....som snakket umiskjennelig skandinavisk!😊😉 Hørte de var svensker, og vi kom (naturligvis!) i prat. Utrolig vennlige og åpne mennesker, som det var en sann fryd å snakke med! De hørte hjemme i Helsingborg, og var på biltur i Europa, men på vei hjemover nå. Spennende å høre hvor de hadde vært, og gjort....og kjekt å fortelle litt om turen/e min/e for dem! Topp formiddag!

Koselige svensker!

Turen videre gikk radig unna, på gode, tilrettelagte sykkelveier, og vips var jeg i Tours! Der var jeg (på sykkelen!) for tre år siden også, så det var koselig å "kjenne seg igjen"! Aller først var jeg innom katedralen Saint Gatien, for å få stempel i pilegrimspasset mitt. Det er viktig for pilegrimer, må vite!😉😊 (Men ellers ser jeg svært lite til andre pilegrimer.) Likevel er "pilegrimsskjellet mitt", som jeg fikk av de koselige mennene i Paris, et godt kontaktmerke. Mange franskmen, særlig eldre stopper og spør om jeg skal til Compostelle. Mange blir helt rørt når de forteller at de, eller noen de kjenner, har gått hele, eller deler av veien ...gjerne for mange år siden. Ganske rørende å snakke med slike mennesker!
Og ganske rørende ble møtet i kveld også! Jeg gikk nemlig innom hotellet der jeg bodde for 3 år
siden, for å hilse på Mr. Molia, innehaveren av Hotel Foch. Han var en så usedvanlig hjelpsom og vennlig sjel at jeg ville innom og si takk for sist. Kan tro det ble et fint møte! Jeg viste bilder fra den gangen, og vi fikk en ordentlig god prat om både dette og hint. Han fant til og med fram "hotellminneboka",  og slo opp det jeg hadde skrevet....19. september 2014! Rørende, og kjekt!

Avskjed med Mr. Molia i september 2014....

........og koseøig gjensyn i september 2017!

Men nå er det både seint...og stupende mørkt ute, så det skal bli godt å legge en sliten kropp!

I morgen må jeg innom et sykkelverksted før jeg fortsetter sørover, for jeg må jo få kjøpt ny slange!

Katedralene slipper dere ikke unna!

Cathédrale Saint-Gatien... 

Med ett av de vakre sidekapellene